Tromsø og Oslo godt i gang med kumrenovering

Publicerad: 15 januari, 2021

Tromsø kommune har  kartlagt 10.000 kummer og er godt i gang med renovering av de mest sårbare. Her er fra venstre senioringeniør i Tromsø kommune, Tor-Inge Kjeldsen og daglig leder i TroVa AS, Jan Stenersen på befaring i forbindelse med en kumrenovering som utføres av NoDig Miljø AS, her representert ved daglig leder Steinar Isaksen. Foto: Odd Borgestrand

Tromsø kommune har kartlagt 10.000 kummer og er godt i gang med renovering av de mest sårbare. Her er fra venstre senioringeniør i Tromsø kommune, Tor-Inge Kjeldsen og daglig leder i TroVa AS, Jan Stenersen på befaring i forbindelse med en kumrenovering som utføres av NoDig Miljø AS, her representert ved daglig leder Steinar Isaksen. Foto: Odd Borgestrand

HALLINGTREFF 2021: Tromsø og Oslo kommuner er blitt en foregangskommune innen fornying av vann- og avløpskummer. De siste årene har kommunene sikret seg god oversikt over tilstanden på sine tusenvis av kummer, og er godt i gang med rehabilitering av kummene som er i dårligst forfatning.

 

Bærekraftig kumrenovering var ett av temaene under årets digitale Hallingtreff. 

Oslo kommune VAV og Tromsø gjennomfører et omfattende program for kumrenovering der det er oppdaget lekkasjer. 

-Det er smart å gjennomføre befaring av kummer når det er mye nedbør. Da er det lettere å se hvilke kummer som er utette. Det mest vanlige er innlekking mellom kumbuen og første kumring.I mange tilfeller viser det seg at ledningsnettet holder mål, men at kummene er i dårlig forfatning, sa sivilingeniør Ane Kristiansen i Sweco, som er hundre prosent innleid til Oslo kommune VAV for å jobbe med ledningsfornyelse og kumrehabilitering. 

 

Ulike metoder tas i bruk

Oslo kommune har tatt i bruk flere metoder for kumrenovering. Bruk av injestering og tetting med mørtel er brukt i stor grad, men også såkalt kumstrømper. 

-Begge disse metodene mener vi er gode, og overlater derfor til entreprenøren å foreta metodevalg. 

Vi er også svært opptatt av å gjennomføre tetthetsprøving av renoverte kummer der det er viktig at det ikke skjer utlekking fra kummene.  Det ble blant annet foretatt grundige undersøkelser av 200 kummer som lå over en råsprengt drikkevannstunell. Utlekking av kloakk til bekker eller badeplasser er vi også ekstra oppmerksom på. Kommunen følger også opp det privat stikkledningsnettet, fortalte Kristiansen på direktelinken fra Oslo VAV.

 

Fokus på kummer i Tromsø

Senioringeniør i Tromsø kommune, Tor-Inge Kjeldsen, er tidligere avdelingsleder for vann- og avløp i Tromsø kommune, og er nå rådgiver i kommunen. Han slo fast at kommunen tidligere i stor grad har konsentrert seg om ledningsfornyelse, der det har vært for lite fokus på kummenes plassering og funksjon i det totale ledningsnettet.

-Det er viktig og riktig at vi nå har et langt sterkere fokus på kumrehabilitering, understreket Kjeldsen i direktelinken fra Tromsø.  Det er kummer i Tromsø som ikke har vært vedlikeholdt siden de ble etablert for mer enn 50 år siden.

Nå er Tromsø blitt en foregangskommune når det gjelder effektiv kumrenovering. Prosjektet startet med at kommunen ønsket å separere nettet. Ledningsnettet er separert men kummene var fortsatt felleskummer, der spillvannsledningen hadde en tendens til å hoppe over i overvannsledningen eller motsatt.

I Tromsø er det studenter som har bidratt til registrering og tilstandsvurdering av 10.000 kummer. I en av kummene lakk det inn 50.000 liter med sjøvann i døgnet, som ble pumpet direkte til renseanlegget. I Nord-norsk språkdrakt slo VA-rådgiver i TroVA As, Jan Stenersen, fast at det finnes tusenvis av vannkummer som står «på Guds nåde», rundt om i landet og som er en fare for sine omgivelser og ansatte i vannbransjen. Derfor er det så viktig at vi kommer godt i gang med renovering av disse kummene, mente både Stenersen og Kjeldsen. Tromsø-firmaet NoDig Miljø AS har så langt etablert flere hundre kummer i Tromsø og i flere andre kommuner rundt om i landet.

Sammen med Tromsø kommune og Innovasjon Norge har NoDig Miljø AS utviklet et norsk konsept for rehabilitering av både avløps- og vannkummer. Det eksisterer i dag ingen norsk standard for hvordan kummer skal rehabiliteres, men nå har vi i hvert fall utviklet det vi mener er en god bransjestandard, sier daglig leder Steinar Isaksen.

 

Godt bidrag fra Innovasjon Norge
Innovasjon Norge har bidratt med fire millioner kroner av et totalbudsjett på 12 millioner kroner og prosjektet er kjørt over fire år. 

-Det vi gjør nå er samfunnsnyttig og smart. Det er ingen kummer som er like, og derfor er det viktig med en fysisk gjennomgang av hver enkelt kum før vi starter renovering. Nå er det utarbeidet en plan for videre renovering i Tromsø og vi håper mange kommuner kommer etter.  Vi ønsker en bransjestandard når det gjelder rehabilitering av kummer. Da trenger vi også større bestillerkompetanse på dette området, og dette er noe også bransjeorganisasjoner som SSTT og RIN kan jobbe med, mente Steinar Isaksen.

 

Må tenke nytt
- Vi har en plikt å være frampå med innovative løsninger, og vi vet det er mange dyktige mennesker i denne bransjen som liker å bli utfordret på smarte løsninger innen hele det kommunaltekniske spekteret, ikke bare i Tromsø, men i hele landet.  Flere utfordringer er identifisert. Her er det mange felleskummer hvor det er åpne spillvanns- og overvannsledninger, og derfor skjer det en ukontrollert sammenblanding. Vi må kvitte oss med mye av det gamle tankegodset og tenke nytt, sa Tor Inge Kjeldsen under en video som ble tatt opp i Tromsø rett før jul og som ble presentert under det digitale fagtreffet.

NoDig Miljø AS i Tromsø har sammen med Tromsø kommune og med støtte fra Innovasjon Norge utarbeidet en ny bransjestandard for renovering av vann- og avløpskummer.

NoDig Miljø AS i Tromsø har sammen med Tromsø kommune og med støtte fra Innovasjon Norge utarbeidet en ny bransjestandard for renovering av vann- og avløpskummer.

Odd Borgestrand