Et senter for innovasjon og praktikere
Publicerad: 9 maj, 2019
-Praktikerne i grøfta var og vil være selve grunnmuren for arbeidet med å etablere Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, men vi trenger et bredt samarbeid for å bygge nødvendig kompetanse for framtidens ledningsfornyelse.
Det sa senterets prosjektleder, Sjur Tveite, under Infrastrukturkonferansen i Oslo torsdag, da innovasjon, utdanning og forskning sto på agendaen. Han tror det nye senteret på Ås vil stå klart i mars 2021. Han mente senteret i seg selv er en innovasjon, og at det skal bidra til innovasjon.
-Innovasjon blir en sentral del av aktiviteten på senteret. Dette er ikke et prosjekt, men et levende senter for norsk vannbransje. Senteret er en bestilling fra bransjen for å få et felles løft både praktisk og teoretisk. Gjennom senteret kan eierne adressere sine utviklingsbehov.
-Vi er avhengig av å produsere kompetanse i årene som kommer, og det er viktig å koble praktikere, akademikere og forskning sammen til et innovativt miljø. Her ligger det også åpenbare muligheter for private aktører, mente Tveite.
Ressurssenter
Senteret skal også bli et ressurssenter for NMBU sine egne studenter, og studenter fra andre høyskoler og universitet er også velkommen. Tveite lovte at det vil bli undervisning på alle relevante nivåer, men at det i første rekke vil handle om vanninfrastruktur.
Det er nå klart at det blant annet vil bli etablert et treningsfelt for lekkasjesøk som en del av senteret. Det etablerte fullskala testfeltet for NoDig Challenge-prosjektet blir også en integrert del av senteret. Dette blir en del av den «lekegrinda» som vi kan tilby, sa Sjur Tveite med et lurt smil rundt munnen. Den totale kostnadsrammen for etableringen ligger nå på om lag 40 millioner kroner. Senteret vil også benytte fasiliteter i nærområdet i samarbeid med Ås kommune. Dermed blir senteret en del av nærmiljøet innen vann og avløp.
Et knutepunkt
-Senteret vil være et knutepunkt, som kobler samen relevante miljøer, aktører og fasiliteter Hele verdikjeden skal være med fra utdanning til forskning og innovasjon, entreprenørene, produsenter, rådgivende ingeniører og eierne av infrastrukturen. Dermed blir det en arena for nytenkning og teknologiutvikling, der vi kobler det praktiske og teoretiske, sa Tveite videre.
Eierstruktur
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur vil bli etablert som et aksjeselskap der ledningseierne vil ha en eierandel på 60 prosent, mens private aktører skal ha de resterende 40 prosentene.
De ti store VA-kommunene i Norge, - de såkalte VASK-kommunene, blir med i tillegg til Norsk Vann og NMBU fra offentlig side
Private aktører er blant andre Rørinspeksjon Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Rådgivende Ingeniørers Forening, Scandinavian Society for Trenchless Technology, VA- og VVS produsentene VVP, Norske Rørgrossisters Forening og Basal. Det betyr at eierne av infrastrukturen vil være i førersetet. Det betyr at kommunene og deres ønsker og behov vil legge de sentrale føringene.
Vilje til samarbeid?
Det er ingen hemmelighet i vannbransjen at det har vært utfordringer i samarbeidet mellom NTNU og NMBU i forbindelse med etableringen av dette senteret. Det ble i startfasen ikke direkte applaudert at det nasjonale kompetansesenteret tidlig ble vedtatt lagt til NMBU på Ås. NTNU mente at den tunge kompetansen befant seg i Trondheim innen vann- og avløpssektoren, og under den avsluttende debatten på Infrastrukturdagene gjentok professor Sveinung Sægrov at det ikke ligger i NTNU sine planer å benytte senteret på Ås for sine studenter.
-Vi har vår egen infrastruktur som er godt utbygd. Vi vet også hva våre egne studenter forventer og krever. Tidligere var det et stort behov for fysisk infrastruktur i forbindelse med studier innen ledningsteknologi. Slik er det ikke lenger. Innen dette fagfeltet handler det langt mer om digitalisering, statistisk behandling av måledata og målinger på arbeid i felt. Dersom vi trenger fysiske målinger har vi våre egne laboratorier og andre fasiliteter som dekker vannbransjens behov. NTNU ble opprettet i 1911 som et nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Dette er i dag det eldste instituttet ved NTNU og vi har et utdanningsløp som dekker alt fra prosjektledelse til utvikling og forbedring av dagens løsninger.
-Vi er derfor godt rustet til å ta hånd om de utfordringer vi vet eksisterer og som vil komme i norsk vannbransje, sa han.
-Vi har viktige roller i å produsere kunnskap for VA-bransjen. Vi er av natur litt forskjellig, ved at vi har ulik profil. Jeg mener det er en fordel for bransjen. Bransjen trenger kompetanse fra ulike miljøer, og derfor skal vi ikke bli for like, men samtidig skal vi samarbeide om ulike prosjekter og være i faglig dialog. Det skjer mye positivt i bransjen, med flere innovasjonsprogrammer og forskningsprosjekter som vi samarbeider om, understreket Sægrov.
Et senter for studenter og praktikere
Det mest positive er utvilsomt det faktum at Staten har bidratt med 20 millioner kroner til realisering av senteret, og fokuset på ledningsnett og vannbransjen generelt er blitt betydelig forsterket de siste årene, takket være godt politisk arbeid av flere aktører i norsk infrastruktur- og vannbransje.
Professor Harsha Ratnaweera ved NMBU på Ås kvitterte da også med at NTNU ikke trenger å sende studenter til Ås. NMBU mener dette senteret er for langt flere enn universitetsstudenter. Vi vil være med å utvikle dette senteret fordi det gir oss muligheter til å ta i bruk nye verktøy innen teknologi og miljø, og fordi det blir et etterutdanningssenter for de som allerede er i bransjen.
Styreleder Berit Laanke i Næringslivsringen, med 60 ulike medlemsbedrifter, understreket viktigheten av samarbeid og viljen til å lytte på tvers av faggrupper. Hun var opptatt av at studenter innen vannbransjen måtte få praktisk erfaring for å bli enda bedre rustet til å løse krevende oppgaver.
Prosjektleder Sjur Tveite var helt på linje med Berit Laanke, og understreket at samarbeid betyr styrke for vannbransjen.
-Erfaring og erfaringsutveksling er det helt sentrale for vårt senter. Vi har mange spennende aktører som selv kan være med å bidra til kurs, og her kan vi koble mennesker sammen i mange spennende fagmiljøer. Vårt bransjesenter ønsker å benytte kompetanse fra både NMBU og NTNU. Derfor er det viktig at vi finner et samspill der også NTNU-studenter kan få glede og nytte av vårt senter, konkluderte Tveite.
Byggeperioden for senteret er beregnet til 12 måneder, og nå er målet en åpning i mars 2021.