Fem år før Norge får sin første anleggsrørlegger
Publicerad: 24 oktober, 2018
Det er fortsatt ikke utdannet en eneste anleggsrørlegger i Norge. Nå er det gått fem år siden Maskinentreprenørenes Forbund i samarbeid med blant andre Rørentreprenørene, SSTT og RIN Fagforbundet, NCC Construction og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, (EBA) dro i gang et forsøk på en lenge etterlengtet yrkesutdanning.
Bildet: Teknisk sjef i PAM, Ole-Jakob Bjerke, i samtale med rådgiver i Norsk Vann, Astri Fagerhaug, etter sin utblåsning der anlegg skal holde i minst 100 år til tross for manglende kompetanse hos utførende i grøfta.
Under fagtreffet til Norsk Vann på Gardermoen onsdag fikk teknisk sjef Ole-Jakob Bjerke hos rørprodusenten PAM, som er en stor produsent av rørsystemer i støpejern til vann og avløp, og en del av Saint-Gobain konsernet, i oppgave å komme med sitt syn på ADK-ordningen i Norge.
Bjerke tok til de grader bladet fra munnen og uttrykte stor frustrasjon over at gode produkter som skal holde i minst 100 år blir lagt i hendene på ufaglært arbeidskraft i grøftene.
Ufaglærte i grøfta
Ole-Jakob Bjerke startet diplomatisk og trakk fram at det er mange dyktige medarbeidere i norsk vannbransje. Han mente det også har vært en enorm kompetanseheving de siste fem årene. Det som følge av større krav og forventninger til entreprenørene og til rørmaterialer.
-Da blir det et paradoks at det fortsatt er nok med 40 timers ADK1-kurs for en operatør som skal legge rør for verdens viktigste næringsmiddel. Enda verre er det at kravet er redusert til at minst èn i grøftelaget skal dokumentere å inneha ADK1 sertifikat. I praksis betyr dette at det er arbeidsformannen som har sertifikatet, og denne formannen blir ofte satt til å administrere fire-fem parallelle prosjekter. I praksis er det dermed ufaglært arbeidskraft som utfører den praktiske jobben i grøfta. Det forklarer også den store feilprosenten på nyanlegg i Norge, mente Bjerke.
Han syns det var tragisk at det fortsatt ikke er mulig å ta et fagbrev som anleggsrørlegger i Norge. Fagsjef i MEF, Finn Bangsund, som også deltok på fagtreffet til Norsk Vann på Gardermoen, delte langt på vei frustrasjonen. Han mente Utdanningsdirektoratet har vært en bremsekloss i arbeidet. Nå er utdanningsløpet langt på vei utredet og det er vi fornøyd med, sa fagsjef Finn Bangsund, som håpet utdanningen kunne starte opp høsten 2021.
Master eller mester?
Etter at tidligere kompetansesjef i MEF, Fred Arild Gyldenås, sluttet i sin jobb har det vært liten framdrift i arbeidet med fagbrev-utdanningen, mener leder i Rørinspeksjon Norge, Peer-Christian Nordby. Han mener Norsk Vann har vært mer opptatt av masterutdanning enn mesterutdanning i rørfaget, og legger ikke skjul på at han er skuffet over nettopp dette.
Norsk Vann mener offisielt at ADK-1 opplæringen gir nødvendig kompetanse til praktisk utførelse av VA - ledningsanlegg, i samsvar med de krav som lover, forskrifter, normer og standarder stiller til et moderne ledningsanlegg.
På Norsk Vann sine nettsider står at: For å sikre best mulig kvalitet og lengst mulig levetid for våre VA-ledningsanlegg, oppfordrer opplæringsordningen for ADK1-kompetanse og Norsk Vann alle norske kommuner til å stille et minimumskrav om at minst en i grøftelaget skal dokumentere å inneha ADK1 sertifikat.
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen mener Nordby sin påstand om at Norsk Vann er mer opptatt av master enn mester bør kommenteres. Hun skriver dette i sin kommentar:
Norsk Vann jobber med å stryke rekruttering og utdanning for prioriterte yrkesgrupper i vannbransjen, både fagarbeidere og ingeniører. Denne uken har vi bl.a. bidratt under Yrkes-NM på Hellerudsletta. Når det gjelder å få på plass en anleggsrørleggerutdanning, støtter vi MEF sitt arbeid med det, og bidrar i påvirkningsarbeidet i den grad MEF ønsker det. MEF er den sentrale organisasjonen bak kravet om en anleggsrørleggerutdanning, på vegne av sine medlemmer.
Minimal kunnskap
Teknisk sjef i PAM, Ole-Jakob Bjerke, var tydelig på at ledningseierne må bli tydeligere på sine krav til kompetanse hos de som utfører jobben i grøfta. Mange av operatørene har minimal kunnskap om ulike rørtyper og rørdeler. De har dårlige norsk-kunnskaper og gjør det de tror er riktig.
Bjerke mente det er helt avgjørende at brukerdokumentasjon blir oversatt til alle relevante språk, enten det er polsk, latvisk, islandsk eller ungarsk.
Kommunene må dessuten bli tydeligere på at folk med relevant utdanning fysisk skal tilstede der jobben utføres. Mange ledningseiere er totalt uten kontroll og er i den situasjonen at de ikke kan overta et ferdig anlegg de selv skal drifte etter at tredjepartskontrollen er gjennomført.
Langt fram
Det vil fortsatt gå minst fem år før den første anleggsrørleggeren er utdannet fra en videregående skole i Norge. Det betyr at produsenter og leverandører i samarbeid med kommuner og interkommunale selskaper fortsatt må ha et sterkt fokus på oppstartsmøter der kvalitet og sikkerhet er kjerneområder i samtalene. Vi må også sørge for at operatørene i grøfta får en produktspesifikk opplæring. Så må norsk vannbransje inntil videre ta til takke med et ADK-1 sertifikat, mens utdanningen som anleggsrørlegger, og som gir et fagbrev, fortsatt står på vent. Uansett skal det bygges anlegg som skal holde i 100 år, konkluderte en fortsatt frustrert teknisk sjef i PAM, Ole-Jakob Bjerke.
Kommentar fra Norsk Vann
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, mener det er grunn til en kommentar til Bjerkes generelle kritikk av ADK-ordningen. Hun skriver i kommentar at
ADK-ordningen er en viktig kvalifikasjonsordning for å sikre at det finnes et kompetansetilbud til anleggsrørleggerne. Kravet om at minst én i grøftelaget skal ha ADK1-sertifikat har vært der helt siden miljømyndighetene (SFT) i 1990 fastsatte ADK1-forskriften, ref. § 4: «Ved anlegg skal den som er arbeidsleder (formann eller bas i grøftelaget) på arbeidsstedet ha ADK1-sertifikat». Varigheten av kurset er i henhold til læreplanen 105 timer i sum for den praktiske og teoretiske opplæringen. I tillegg er det krav om resertifisering etter 6 år. Da SFT bestemte seg for å oppheve ADK1-forskriften fra 1999, ble denne kvalifikasjonsordningen videreført i et godt samarbeid mellom MEF, Rørentreprenørene Norge og Norsk Vann, først gjennom en styringsgruppe og deretter i regi av «ADK-rådet», der også kommunene og lærestedene er representert. ADK-rådet har ansvaret for å utvikle og drifte ADK-ordningen, og har nylig vedtatt en oppdatert læreplan. ADK-ordningen vil utvikles videre i takt med behovene og eksistere så lenge partene mener det er behov for ordningen. Bjerke – og eventuelt andre kritikere av ADK-ordningen er for øvrig hjertelig velkomne til dialog med ADK-rådet om hva de mener er eventuelle svakheter og behov fremover ved ordningen.
Anleggsrørleggerfaget
skal ha grunnarbeid og arbeid med kommunaltekniske anlegg som sentrale arbeidsområder. Faget skal sikre samfunnets behov for vedlikehold og utbygging av infrastrukturen.
Fullført og bestått opplæring fører til fagbrev.Her handler det om planlegging, stikking og nivellering, HMS og grøfter, rør og rørdeler, vannbehandling og avløpsrensing, drift og vedlikehold og generell bransjelære.