Stor interesse for Risløkka-prosjektet i Oslo
Publicerad: 26 september, 2018
Det var stor interesse da SSTT i samarbeid med Vann og avløpsetaten i Oslo (VAV) arrangerte tematreff om Risløkka testprosjekt. Deltagere fra både kommuner, konsulenter og entreprenør var tilstede.
Bildet: John Aril Westby i Oslo VAV forklarer om lydloggere. Foto: Borghild Folkedal.
Noen hadde reist ens ærend helt fra Trondheim for å få med seg tematreffet. VAV valgte å gjøre anlegget på Risløkka til et testanlegg av to årsaker; de ønsket å teste tilkoblingen som Hawle har utviklet i forbindelse med NoDig Challenge prosjektet, og de ønsket å få testet ulike typer lekkasjelyttingsutstyr for PE-rør.
NoDig Challenge
John Bjørningstad fra VAV og Borghild Folkedal fra Asplan Viak fortalte om NoDig Challenge prosjektet, og bakgrunnen for at påkoblingene ble testet på Risløkka. NoDig Challenge er en førkommersiell anskaffelse som VAV lyste ut i 2014, der de inviterte markedet til å utvikle en teknologi for gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Denne anskaffelsen var delt i 4 faser, en konseptfase, en utviklingsfase, en prototypefase, og en fullskala testfase. John Bjørningstad fortalte at VAV er svært fornøyd med resultatene som ble oppnådd i NoDig Challenge. Selv om prosessen med den førkommersielle anskaffelsen nå er over, lever prosjektet videre. Prosjektet er nå i en kommersialiseringsfase, og Hawle, som er eier av teknologien, søker internasjonalt etter nye partnere som kan støtte opp om teknologien. VAV følger fremdeles opp prosjektet med stor iver og stiller gjerne opp med nye testanlegg.
Installasjon av tilkoblingsstykke med robot
På testanlegget på Risløkka ble det installert 6 påkoblingsstykker med installasjonsroboten som er utviklet i NoDig Challenge prosjektet. Selv om påkoblingsstykket er utviklet for en gravefri installasjon, ble den i dette tilfellet montert delvis manuelt i tønnene som VAV har satt ned. Målet med testen var å verifisere kvaliteten for påkoblingen, og vise frem den kvalitetsmessige effekten av installasjon med robot. Roboten installerer tilkoblingsstykkene perpendikulært på rørveggen og med riktig moment hver gang. Installasjonen overvåkes av installatør, via flere kameraer, og informasjon om dreiemoment ved installasjon. Dette gjør det enkelt å lykkes med tett og god tilkobling. Installasjonsroboten jobber fra innsiden av hovedvannledningen. En spindel gjenges inn i rørveggen, og en anleggsskive med EPDM-pakning legger seg an mot innsiden av røret. Deretter tilkobles stikkledningen fra utsiden med en bajonettforbindelse.
Vellykket trykktest
Alle tilkoblingene ble trykktestet på en gang, med vellykket resultat. Over hver av tilkoblingen på Risløkka er det plassert «tønner» med kumlokk, slik at tilkoblingene kan overvåkes frem til prosjektets avslutning, om ca. 1 år. Da blir tønnene fjernet, og tilkoblingene blir værende som stikkledningskobling for 6 av husa i Midtveien.
Lekkasjelytting på PE: En bønn til rådgiverne
Det er et kjent problem blant lekkasjelyttere at det kan være vanskelig å finne lekkasjer på PE-ledninger. John Aril Vestby i VAV forteller at problemet er størst på lange ledningstrekk med få kummer, mens det blir noe enklere å finne lekkasjer på PE-ledninger i småhusbebyggelse, på grunn av hyppigere plassering av kummer med servicepunkter og stikkledninger. Der mange ledningseiere og konsulenter ønsker seg færre kummer, ønsker lekkasjesøkerne seg flere kummer, da dette er viktige servicepunkter for overvåking og vedlikehold av ledningsnettet. John Arild kommer med en sterk oppfordring til alle prosjekterende; husk serviceventiler i kummene. Ta en prat med driftsavdelingen i prosjekteringsfasen, det er særs viktig at de som skal drifte nettet i ettertid også rådføres når anlegget planlegges. I Oslos gater er det også flere andre forhold som gjør det vanskelig å lytte til lekkasjer, slik som nærliggende fjernvarme og høyspentkabler.
Lekkasjelyttingsutstyret som ble testet på Risløkka var 3 ulike antenneløsninger; GPRS lydlogger med magnet, GPRS korrelerende lydlogger, og korrelerende hydrofon, samt en Pipemic med 9 mm tråd. Det ble simulert 3, 4 og 6 mm tverrsprekkslekkasjer på PE stikkledninger i prosjektet. Målet med testene var å høste erfaringer med metodene, samt finne ut hvor små lekkasjer de ulike metodene klarte å registrere. Pr i dag benyttes det lydlogger med magnet i VAV. Metoden fungerer ved at en magnet festes på godset i kummen. Herfra går det en kabel opp til en GPRS-antenne som ligger an på kumramma. VAV har erfart at det ikke lønner seg å feste antenna på ramma, da denne kan bli skadet når man drar av lokket på kummen. De velger heller å feste antenna med bolter til kumveggen, like under ramma. Selve mottakeren på antenna kan flyttes rundt på ramma for å oppnå best mulig signal. En annen erfaring VAV har gjort seg er at kabler er rottemat, og de har derfor alltid «rottebeskyttelse» på sine kabler. På Risløkka skal det også testes integrert antenne i kumramma, for å oppnå bedre kommunikasjon.
GPRS korrelerende målere monteres på serviceuttak i kum, med tilsvarende antennesystem som for måling med magnet. Disse målerne har hydrofoner, som sitter i vannstrømmen. Målerne kan installeres permanent, men de kan også benyttes over en periode på f.eks. to uker, for så å flyttes til et annet strekk. Korrelerende målere virker slik at det monteres to målere i hver sin kum. Disse to skal da korrelere sine målinger på strekket, slik at man får en angivelse av avstand fra kummene til lekkasjen.
Det siste måleutstyret som ble testet på Risløkka var Pipemic. Dette er også en hydrofon, men til forskjell fra det andre utstyret, er ikke dette utstyr som kan installeres permanent. For å benytte denne, foretas det et vannavslag, og brannventil demonteres. Det monteres en blindflens med uttak for innføring av hydrofon. Deretter trykksettes ledningen igjen, slik at hydrofonen kjører i vannstrømmen. Det er telleverk på kabelen, for stedsbestemmelse av lekkasjen. John Aril Vestby forteller at VAV erfarte at denne kan være vanskelig å føre inn, ettersom den butter imot spissenden på røret ved muffe/spissendeløsning i kum. Igjen et godt erfaringstips fra drifta til prosjekterende om å tenke vedlikehold allerede ved prosjektering.
Konklusjon
Lekkasjesimuleringene som er gjort i prosjektet var 3, 4 og 6 mm tverrsprekkslekkasjer på PE stikkledninger. Resultat og konklusjon ble den samme for alle lekkasjene. Konklusjonen fra VAV var at man må benytte hydrofon for å klare stedsbestemmelse av lekkasjene på PE-rør. De øvrige metodene gir ikke utslag på lekkasjens plassering.
Alt i alt ble det en lærerik dag for de fremmøtte, og SSTT takker for at VAV delte sin kunnskap med bransjen.
Tony Sturle Karlsen forklarer om lekkasjelyttings-testene på Risløkka. Foto; Borghild Folkedal