Vanndager i Vest med rekorddeltakelse

DIHVA samler først og fremst praktikerne i vannbransjen i tillegg til en stor kontingent utstillere. Noen har stilt spørsmål ved om utstillerne tar for mye av oppmerksomheten rundt det faglige programmet, men dette er en stadig pågående diskusjon internt hos arrangørene. Uansett er det en stor og viktig møteplass for både utstillerne og de øvrige konferansedeltakere.

DIHVA mener interkommunalt samarbeid vil bli stadig viktigere for å løse utfordringene. Selskapet er derfor fremtidsrettet og i utvikling. I tillegg til daglig leder er det fem ansatte med høy faglig kompetanse, og nå jobbes det med å endre selskapet fra IKS til et AS, slik blant annet Danmark har gjennomført for tilsvarende selskaper allerede for 10 år siden.

Lærdom av Askøy-utbruddet
Driftsassistansen i Hordaland har lagt ned et solid forarbeid før konferansen, og programmet er justert ved flere anledninger fordi det er dukket opp hendelser som behøver et spesielt fokus. I år var det selvsagt Askøy-saken som kom inn i programmet. I Haugesund var det styreleder i DIHVA, Anton Bøe, som formidlet sine inntrykk og tanker fra de dramatiske ukene på Askøy. Bøe var «midt i stormen» som VA-sjef nettopp i Askøy kommune og har dermed de beste forutsetninger for å dele av sine erfaringer og ikke minst sine lærdommer av utbruddet på Askøy.

Miljøfokus
De to vanndagene er spekket med foredrag. Først ut i årets konferanse var miljødirektør hos fylkesmannen i nye Vestland, Kjell Kvingedal. I sin åpningstale slo han fast at vannbransjen må være bevisst på en tydelig miljøprofil. Siden Vanndagene på Vestlandet startet i 2004 er mye forandret.
-Derfor er det viktig at fagmiljøene holder seg oppdatert, understreket han. Fylkesmannen arbeider aktivt for å oppnå miljømålene, men trenger drahjelp fra de ulike fagmiljøene, inkludert vannbransjen.
Han mente ordet «klimaendring» er et for svakt uttrykk i den utfordringen vi nå er inne i.

-«Klimakrise» er uttrykket stadig flere benytter. «Mind the gap» er et uttrykk som passer også for vannbransjen. Når krisen blir stor nok må vi tilpasse oss mer nedbør og mer intens nedbør. Dessverre er det for stort gap mellom bevilgninger og behov for klimaforebyggende arbeid. Kommunene må ta dette arbeidet langt mer på alvor. Nå er det viktig at bransjen følger med i det nasjonale lover og forskrifter. Det kan være lett å sette seg ambisiøse mål, men det har vist seg vanskelig å følge opp målene.
Det er behov for større interkommunalt samarbeid og økt effektivitet.  Lag klimaregnskap med klare mål for kutt, intensiver samarbeidet, ha et sterkt fokus på risikovurderinger og åpne dørene for unge medarbeidere i bransjen, var hans oppfordring.