Først i Norge med fullskala overvåkingssystem i nåtid

Publicerad: 22 februari, 2019

Oslo VAV setter nå inn store ressurser for å redusere vanntapet i det offentlige ledningsnettet fra drøye 36 prosent i 2015 og ned til 20 prosent innen 2030. Oslo er først i Norge med et full skala overvåkingssystem i nåtid.

Bildet: Oslo er først i landet med et full skala sanntids-data og simulering av hendelser som kan oppstå i ledningsnettet. Prosjektleder Chetan Hathi har bokstavelig talt hele teknologien i lomma gjennom en app på sin smart-telefon. 

 -Vi kan ikke fortsette med et vanntap opp mot 32 prosent som vi har i dag i landets største by, og derfor har vi også tatt grep, forteller leder for seksjonen for vanndistribusjon i Oslo VAV, Lars Wermskog. Fram til 2022 er det satt av 28 millioner kroner til prosjektet.
Det overordnede behovet for å redusere lekkasjer er knyttet til helsemessig risiko. Utette rør i kombinasjon med trykkløse tilstander, kan medføre innsug av forurensning og framkalle alvorlige sykdomsutbrudd.
-Lekkasjer i vannledningsnettet i Oslo er kostbart. En vannlekkasje i en hovedvannledning kan avgi 500 liter produsert drikkevann i sekundet. Dersom det tar 12 timer å reparere bruddet kan det renne ut 25 tusen kubikkmeter med vann. Dette tilsvarer en kostnad på en halv million kroner for kommunen. I tillegg kommer de trafikale problemene og alle ulempene for innbyggerne som er tilknyttet dette ledningsstrekket.
-Vi mener derfor dette prosjektet har en tilbakebetalingstid på om lag fem år. I fjor ble det registrert 185 ledningsbrudd i det offentlige ledningsnettet i Oslo. Trolig er tallet noe høyere på det private stikkledningsnettet, sier Wermskog.

Skal være en servicebedrift
Lars Wermskog karakteriserer dette som uakseptabelt, og innrømmer som leder for vanndistribusjonen i Oslo VAV at han har vært ubekvem med hele tiden å måtte forklare årsakene til vanntap og vannlekkasjer overfor kommunens innbyggere.
-Vi skal være en servicebedrift og da er det ubehagelig å måtte stenge av vannet i et område på grunn av feil i ledningsnettet. Det er ikke hyggelig å måtte sende ut et vannkoke-varsel, og derfor skal antallet ledningsbrudd reduseres til et minimum, sier han.

-For å nå målet er det en rekke tiltak som skal gjennomføres, forteller overingeniør og prosjektleder Chetan Hathi. Med sin dyktige VA- kompetanse kombinert med IT kunnskap er han en drivkraft for gjennomføringen, og han legger ikke skjul på at det er en krevende prosess på mange måter. En av de store utfordringene er kvaliteten på ledningsnettet i Oslo. Snittalderen på vannledningsnettet er nesten 60 år, og det betyr at Oslo VAV må ha et sterkt fokus på ledningsfornyelse. I dag ligger fornyingsprosenten på 1,2 prosent, som er noe over landsgjennomsnittet. Målrettet arbeid med rørfornying og sterk satsing på lekkasjesøk har ført til en betydelig reduksjon i lekkasjetapet.

Vannbalanse-modell
Vannforbruk og lekkasjer går «hånd i hånd». Lekkasjer blir fort det vannet man ikke kan gjøre rede for, og ender som en salderingspost. Her er vannbalansemodellen til IWA (International Water Association) et nyttig verktøy for å få en systematisk oversikt over vannforbruk, forbruksposter og ikke minst tap av vann. Derfor blir denne modellen implementert i alle ledd i vann- og avløpsetaten, forteller Wermskog.
-Nå tar Oslo VAV i bruk digitale verktøy i sin plan for lekkasjereduksjon. I tillegg til å ta i bruk vannbalansemodellen skal kommunen bygge en rekke målesoner i byen. I dag er det drøyt 50 såkalte trykksoner i Oslo. Innen disse trykksonene er det også 70 målesoner som måler vann inn og ut av de ulike sonene.
Det utvikles nå et datastøtteverktøy for å behandle all informasjon fra eksisterende sensorer i ledningsnettet som registrerer trykk og vannmengde. Med ny teknologi kan vi hente ut store mengder informasjon, og dermed er vi inne i Big Data konseptet. Kjernen i begrepet Big Data handler imidlertid om prediksjon og analyse, og det er også her det store potensialet ligger, nemlig muligheten for å hente ut relevant informasjon til beslutningsstøtte fra enorme datamengder. Oslo VAV overvåker dermed med sine lytteposter i ledningsnettet i sanntid og beregner hydrauliske parametere for hele ledningsnett online. Dette skjer hvert 10. minutt. På den måten har dedikerte medarbeidere i VAV full oversikt over trykk, mengde, hastighet og retning på vannet.

Lekkasjesøkere
-De nye verktøyene betyr ikke at lekkasjesøkerne i Oslo VAV mister jobben sin, understreker Wermskog.
-Vi mener lekkasjesøkerne nå får en ny og enda viktigere rolle. De får nye digitale verktøy, og blir dermed i stand til å utføre jobben enda bedre og mer effektivt. Lekkasjer blir langt raskere oppdaget, og vi kan ut fra innsamlet data også kartlegge hvor faren for lekkasjer og brudd er størst. På den måten kan vi forhindre alvorlige brudd i ledningsnettet, forklarer Wermskog.
-Gjennom planmessig arbeid de siste årene er «verstingene» i ledningsnettet nå fornyet. Nå konsentrerer vi oss om mindre, potensielle bruddsteder som kan være vanskelig å oppdage med konvensjonelle metoder. Gjennom vårt nye online-system kan vi analysere situasjonen på en bedre måte. Dette systemet kan vi kombinere med ulike typer lekkasjesøke-utstyr. Siste tilskudd i vektøykassa er satellitt-scanning, og «smartball», som er en såkalt inline deteksjonsteknologi. Smartball finner små lekkasjer i sanntid.  Piloten med Satellitt-scanning over et område vest i Oslo ga ikke de forventede resultatene. Her er det behov for videre utvikling av teknologien før vi vurderer å ta i bruk denne teknologien, sier Chetan Hathi.

Bruk av sensordata
Det første prøveprosjektet med bruk av online sensordata er gjennomført i Skullerud-området, øst i Oslo. Resultatene var meget oppløftende. Her ble den reelle situasjonen i vanndistribusjonen visualisert på en meget god måte. Nå er det mulig å benytte denne type teknologi for hele Oslo. Det er etablert egne datasentraler som kan overvåke de 38.000 ulike ledningsstrekk og kummer. Med sensorer plassert på 200 sentrale knutepunkter blir ledningsnettet i hele byen overvåket i sanntid.  Dette er en kostnadskrevende, men nødvendig investering for å utvikle online-systemer og dermed sikre trygg vanntilførsel for byens befolkning, mener Hathi.   Antallet sensorer, som måler vannmengde, skal økes med ytterligere 50 etter hvert som seksjonen i VAV høster erfaringer. Dette prosjektet omfatter ikke et nytt kartsystem eller et geografisk kartsystem (GIS).

Først i Norge
Oslo er først i landet med full skala sanntids-data og simulering av hendelser som kan oppstå i ledningsnettet. Prosjektleder Chetan Hathi har bokstavelig talt hele teknologien i lomma gjennom en app på sin smart-telefon. Her kan han logge seg inn og sjekke alle hydrauliske parametere som han ønsker i byens ulike soner.
-Disse beregninger er spesielt viktig for oss i en beredskapssituasjon, understreker Lars Wermskog.
-Dersom det skulle oppstå uønskede hendelser, eksempelvis en vannforurensning, kan vi umiddelbart gå inn i modellen, sjekke vannmengder og vannretninger som er spredt ut fra den aktuelle forurensningskilden. I løpet av noen korte øyeblikk kan vi stenge av vanntilførsel og isolere forurensningen i det aktuelle området. Eventuelle varslinger kan dermed også begrenses til abonnenter i berørte områder via SMS. Tilsvarende løsning er i drift i Århus i Danmark.

Fortsatt lekkasjer
Wermskog understreker at det alltid vil være lekkasjer i distribusjonsnettet. Dette kommer av at vannledningsnettet er nesten 60 år i snitt, og med en utskiftingstakt på rundt 1,2 prosent vil det ta 80 år før ledningsnettet er skiftet ut. Wermskog er tydelig på at utskiftningen ikke velges kun med hensyn på sannsynligheten for lekkasjer, men også på grunn av byutvikling, samferdsel og hensynet til brannvannsdekning. Vann- og avløpsledninger blir dermed fornyet selv om funksjonstiden trolig kan vare i 20-30 år til. Det vil imidlertid alltid være ledningsstrekk som ikke fanges opp, og av den grunn er det viktig å velge ut så presist som mulig de ledningsstrekk som virkelig bør rehabiliteres, sier han.

Private stikkledninger
Det foregår en intern vurdering i Oslo VAV om kommunen skal overta stikkledningsnettet inn til private eiendommer, slik Stavanger har gjennomført.
-Erfaringene fra Stavanger har vært gode også med tanke på lekkasjereduksjoner, og som fagetat må vi grundig vurdere alle aspekter rundt dette.   Det er ingen hyggelig situasjon å gi et pålegg om utbedring til en privatperson i størrelsesorden opp mot 100.000 kroner, sier Wermskog.

Sykdom og symptomer
-Det er standard på ledningsnettet som er hoved «sykdom», men lekkasjene er «symptomene», understreker Chetan Hathi. Ledningsnett forfaller og deres strukturelle og funksjonelle evner minsker gjennom tiden.  Derfor mener han det er så viktig å ta tak i årsaken til «sykdommen». Det er viktig at VAV har et oppegående system på det totale vannforbruk. Næringsforbruket ligger på om lag 15-20 prosent, mens resten av forbruket kun er stipulert.  Dersom det skal innføres vannmålere i private husstander i Oslo vil dette gi langt bedre kontroll over det spesifikke vannforbruket i byen. I vårt prosjekt ønsker vi vannmålere velkommen, men dette blir også opp til etatsledelse og politikerne å bestemme, sier Hathi.

Deler erfaringer
Wermskog og Hathi vil gjerne dele sine erfaringer med andre kommuner. Prosjektet er allerede presentert i ulike faglige fora, og ulike fagpersoner i Oslo VAV har gjort nyttige erfaringer med utarbeidelse av kravspesifikasjoner, test av løsninger og evalueringer, implementering av løsninger på server, feltløsninger, installasjon av sensorer, tester av funksjonalitet, utarbeidelse av prosedyrer og implementering for lekkasjearbeid.
-Det er vanskelig å stipulere total nytte av at det gjennomføres et handlingsprogram for lekkasjereduksjon og de besparelsene dette vil medføre på sikt fordi det mangler gode grunnlags tall for slike beregninger, mener Wermskog.

Økt servicenivå
Han understreker at det ikke ligger bare økonomiske motiver for å redusere lekkasjemengden og tette lekkasjer. Dagens vannforsyning i Oslo er sårbar med Maridalsvannet som eneste råvannskilde. Dersom noe skjer med vannforsyningen herfra vil store deler av Oslo være uten vann. Med ny vannforsyning fra Holsfjorden i Buskerud fra 2028 vil vi være i stand til å overvåke våre leveranser på en svært god måte, sier han.
Her handler det i like stor grad om økt servicenivå, bærekraft, miljø, risiko, omdømme, samfunnskostnad og ikke minst at Oslo VAV opprettholder et høyt innovasjons-nivå som gjør etaten attraktiv som arbeidsplass.
Bruk av Big Data og kunstig intelligens vil trekke høyt kvalifiserte personell inn til kommunens vann- og avløpsetat, og disse skal vi ta godt vare på, sier Wermskog og Hathi til slutt.

Bildet: Seksjonsleder for vanndistribusjon i Oslo VAV, Lars Wermskog, (t.v) understreker at det ikke ligger bare økonomiske motiver for å redusere lekkasjemengden og tette lekkasjer i Oslo. Det handler også om økt servicenivå, bærekraft, miljø, risiko, omdømme, samfunnskostnad og ikke minst at VAV opprettholder et høyt innovasjons-nivå.

Bildet: Seksjonsleder for vanndistribusjon i Oslo VAV, Lars Wermskog, (t.v) understreker at det ikke ligger bare økonomiske motiver for å redusere lekkasjemengden og tette lekkasjer i Oslo. Det handler også om økt servicenivå, bærekraft, miljø, risiko, omdømme, samfunnskostnad og ikke minst at VAV opprettholder et høyt innovasjons-nivå.

Odd Borgestrand tekst og foto