I overkant spennende ledningsmontering!
Publicerad: 3 februari, 2025

Det så idyllisk ut da solen steg over Drammen og ny-trukne fjernvarmerør. Underveis i trekkingen var prosjektet preget av alt annet enn idyll! Foto: Asplan Viak.
Fra tid til annen er grøftefrie metoder den eneste muligheten for å etablere ny ledningsinfrastruktur. Men at det er mulig er langt fra ensbetydende med enkelt, noe Asplan Viak og Drammen Fjernvarme forteller om i dette prosjektet. Aktørene lurer forresten på om de har satt norgesrekord i rør-i-rør.
Kort oppsummert :
For å oppgradere kapasiteten er det lagt to ledninger for fjernvarme over, det vil si under, Drammenselven. Ledningene ligger i varerør, på 440 meters lengde. Metodevalget ble retningsstyrt boring, via Gyro. Hver ledning veier ca. 60 tonn før vannfylling. De ble fylt med vann underveis, for å motstå utvendig trykk. Den første kryssingen gikk greit-isj. Den andre ... var nervepirrende så det holdt. Den kom også over til slutt, men undervegs sto det stille, før det igjen gikk minutt for minutt ...
La oss begynne med starten!
Behov for avlastning og oppvarming
Drammen Fjernvarme AS, etablert i 1998, leverer oppvarming basert på energi fra Drammensfjorden til ca. 330 kunder i nærområdet. Kundemassen er i all hovedsak boligbyggelag og næringsbygg. Den største enkeltkunden er Drammen sykehus. Nå leveres 10 prosent av produksjonen dit, etterspørselen øker til 15 prosent når det nye sykehuset tas i bruk.
Fjernvarmeutbyggingen i Drammen går tilbake til 1984, i regi av Drammen Energiverk.
– Initiativet kom fra framtidsrettede ledere som var opptatt av å avlaste el-nettet. Siden den gang har vi fortsatt å utvide og fornye oss. Vi skal sikre god leveranse av fjernvarme til konkurransedyktige priser, beskriver administrerende direktør i Drammen Fjernvarme AS John Vincent Haugen.
Måtte krysse elva, igjen
For om lag 25 år siden ble det lagt fjernvarmeledninger over Drammenselven. Etter hvert er kapasiteten i disse ikke tilstrekkelig på de kaldeste dagene. For å heve kapasiteten, startet Drammen Fjernvarme AS et utviklingsprosjekt. I et forprosjekt tilbake til 2019 anbefalte rådgivende ingeniører hos Asplan Viak å krysse elven med to fjernvarmerør, ved hjelp av retningsretningsstyrt boring.
Flere traseer og muligheter ble vurdert, og forkastet. De må tilpasse seg annen infrastruktur og eiendomsforhold, bratt elvebredde og komplisert tilgang for spunting, med mer. For eksempel var et strekk av ledningen bestemt plassert inntil motorveibruen over elva. De hadde endatil fått tillatelse til dette. Så inntraff Gjerdrum-ulykken, hvor et boligfelt raste ut, knyttet til leire i grunnen. Og ja, hele elvesletta Drammen sentrum ligger på, består av leiregrunn.
– Etter Gjerdrum ulykken fikk vi beskjed om at ingen får legge ledningene inntil brua vår. Så måtte vi i gang med å reprosjektere, sier John Vincent Haugen.
Utfordringer underveis
Fjernvarmen ledes i ring, som tur- og returvann. Derfor krysses elven med to ledninger. I elva er ledningene lagt over en holme, det vil si at vi også snakker om to elvekryssinger. Ved den siste kryssingen er det gamle kaier på hver side av den gamle kaifronten. Disse er spuntet langt ned i grunnen. Skal en lage landtak der, må en ta hull i kaifronten.
– For å unngå å ta hull, og risikere at alt raser, var det riktig å begynne boringen langt inne på land og gå dypt ned. Før vi landet på endelig trasé, utredet vi ni kryssinger hvor flere av de hadde A-C løsninger. Det dukket opp nye problemer hver gang, forteller den erfarne lederen.
Da traseen var bestemt, måtte de inngå grunneieravtaler. Fordi prosjekteringen tok tid, måtte disse reforhandles. Så var det tid for å skaffe varerør og borerigg.
– Vi landet på varerør av DN800 PE-ledning, på ca. 440 meter. Disse ble bestilt fra Pipelife, er levert i hele, og sjøslept fra Stathelle til Drammen. I tillegg leverte Pipelife en DN180 returledning for bentonitt. Denne ble også boret under elven, ved hjelp av retningsstyrt boring, forklarer VA-ingeniør Linn-Merita Tobiassen hos Asplan Viak i Drammen.
Asplan Viak har prosjektert det hele, hun har også fungert som prosjektansvarlig undervegs.
Litt flaks og fare for bøyeskader
– Vi var heldige med været da varerørene ble slept fra Stathelle. De hadde jo klart det uansett, men det var veldig godt med flatt hav da de trakk varerørene på 440 meters lengder, forteller John Vincent Haugen.
Fjernvarmerørene er DN 560. Ledningene ble trukket gjennom som rør i rør. Det er også enklere å trekke fjernvarmeledningen inn i DN800 ledningene før montasjen.
Fjernvarmerørene har en maksimal bøyeradius på 180 meter. Dette øker kravene til boretraseens kurvatur. For å forebygge bøyeskader på fjernvarmerøret under inntrekking, bygge de en høyde. Den ligger i bakkanten av innføringsgropen, og har flere støttepunkter. Fare for bøyeskader var for øvrig en utfordring ved buksering og generell håndtering av PE-ledningene, etter at fjernvarmerørene var trukket inn.
Grundig forarbeid
For å kartlegge traseer før hovedboringen, startet de med prøveboringer. Dette var nødvendig for å forsikre seg om at kaikanten ikke gikk dypere enn det de hadde funnet om de ulike kaiene fra historien. De måtte også lokalisere andre hindringer, som stein og fyllmasser de ikke ville kunne komme forbi med syrt boring. I den gamle kaifronten var det steiner på størrelse med småbiler.
Etter fire boringer på strekket til Holmen og fem punkter på strekket til Strømsø, hadde de kartlagt grunnen, gjennomført masseutskiftinger og var klare for å gå i gang.
God tillit i prosjektet
For å opprettholde den pinlige nøyaktigheten prosjektet trengte, benyttet de Gyro systemer både for prøveboringene og selve pilotene.
Montasjen ble nervepirrende, men gode opplevelser. Totalentreprenør på prosjektet er Kaare Mortensen Buskerud, som gjorde en fremdragende innsats for å klargjøre til trekkene under elven. Olimb anlegg hadde ansvaret for prøveboring, hovedboring, gyro og trekking i godt samarbeid med Kaare Mortensen Buskerud.
– Vi ble en veldig fin gjeng som gjennomførte dette i tett samarbeid, hvor alle bidro til fellesskapsavgjørelser og var enige om at dette løser vi sammen. Det gir en veldig god trygghet når du står der og vet at alt koster penger, beskriver prosjektlederen fra Asplan Viak i etterkant.
Planen var «copy paste»
Det første trekket tok ca. 13 timer, og bød avgjort på sine utfordringer. I noen partier, og spesielt de siste 80 meterne opp mot Holmen, jobbet Olimb og riggen på Holmen hardt. Det ble brukt bergingsbiler fra Autoassistance på Strømsø siden for å trekke ledningen ned i innføringsgropen.
– Totalt hadde de 50 tonn tilgjengelig trekkraft ned i innføringsgropen på Strømsø med bergingsbil og 80 tonn trekkraft tilgjengelig på riggen på Holmen. De brukte i underkant av dette på trekket, forklarer hun.
Det andre trekket ble delt i to. For å forsikre seg om at de skulle komme forbi et litt steinete område, ble de første 18 meterne trukket dagen før selve trekkedag. Det gikk sakte, men fint. Dagen etter startet de trekket med sola i ryggen og en tanke om at dette ville bli som «copy paste» fra forrige trekk, men med lærdom og forbedringene de hadde implementert fra det første trekket. Blant annet hadde de lagt ledningen på flere ruller, for å minke friksjonen. Det ble også tilrettelagt for større trekk-kraft fra bergingsbilene.
Det tok et døgn
Starten gikk greit, etter ca. 300-350 meter ble det tungt.
– Da begynte vi å sette i gang tiltak for bergingsbiler. De trakk allerede med 100 tonn på Strømsø. Riggen trakk med 80 tonn på Holmen, den flyttet seg litt ... og stoppet. Den rikket seg rett og slett ikke. Da landet vi på å øke trekk-kraften fra bergingsbilene, som et siste forsøk. Det kunne bety at vi «ofret» vinsjen til en av bergingsbilene, Det var en risiko vi tok, beskriver Linn-Merita Tobiassen sakte.
John Vincent Haugen supplerer henne. Det er tydelig at de gikk gjennom dette sammen.
– De satt på ytterligere 50 tonn. Da var vi oppe i 150 tonn trekkraft i gropa på Strømsø og 80 tonn på riggen på Holmen siden. Og da … da flytter den seg, litt. Det gikk med centimeter for centimeter.
Totalt var 230 tonn i sving. På fem meter brukte de ca. 45 minutter, inkludert stang- og grepsbytter på trekkestropper. Da var det langt til 440 meter … totalt.
– Midt på natta sto vi der lys våkne og som ivrige tilhengere av «snegletrekket 2024».
Sakte, men sikkert, kom ledningen seg over. Jeg har aldri sett så mange folk nistirre på en ledning mens de vekselvis mumlet og stønnet utsagn som «…joda.. se, finn et fastpunkt… den flytter seg den». Det var i overkant spennende, beskriver Linn-Merita Tobiassen, lettet og glad, i etterkant.
Enestående lagånd og lojalitet
Den siste trekkingen tok 23 timer, inkludert forarbeidet brukte de totalt 25 timer på dette.
Nå ligger varerørene og ledningene for fjernvarme der de skal. I teorien var de innom flere skrekkscenarioer. Risikoen undervegs var at borestrengen skulle kjøre seg fast. Det skjer. Så er det slik at alt lar seg løse, men da er en over på et kostnadsspørsmål.
– Det var virkelig en opplevelse å stå på i så mange timer, og trenger mer og mer utstyr, og så gikk det! Da jeg kjørte hjem den morgenen, var jeg ganske tom, men også med en følelse av takknemlighet, understreker Linn-Merita Tobiassen.
Også John Vincent Haugen er opptatt av å takke alle aktørene. De beskriver et formidabelt fellesprosjekt.
– Vi var helt avhengige av at alle bidro, både for å gjøre sitt og for å støtte hverandre. Det har også vært veldig godt å få oppleve et prosjekt hvor ingen har respondert med: «Dette er ikke mitt ansvar». Selv om detaljene ikke var planlagt på forhånd, forsto alle at dette må gjøres. Alle bidro med forslag, og var lojale helt til jobben var gjort.
Vannfylling forebygger kollaps
På det dypeste ligger ledningene 37 meter under vannspeilet. Før vannfylling veier hver av dem opp mot 60 tonn. Undervegs ble de fylt med vann, for å få tyngde i tuppen og for å sikre at PE ledningen motstå trykket så langt under elva.
Drammen Fjernvarmes tur-vann holder 90 grader, returen er på ca. 55. Håpet er å lede varme gjennom ledningene allerede i vinter. Men også ferdigstillingen tar tid. Nå skal de bygge kulverter, store som bunkere. Det er gjennomførbart å koble rørene først og så fullføre kulvertene etter hvert. Men også i den forbindelse er det mange hensyn å ta, blant annet til annen infrastruktur i grunnen. Så det er mulig de lander på en foreløpig løsning i mellomtiden. I tillegg trengs kompensatorer, for å ta opp for utvidelsene som oppstår når ledningene i elva blir varme og utvider seg. De ser ut som trekkspill og leveres fra Tyskland. De er ventet om noen uker!

For å forebygge bøyeskader på fjernvarmerøret under inntrekking, bygge de en solid høyde. Den lå i bakkanten av innføringsgropen, og har flere støttepunkter.