Optimalisering av kommunale investeringer knyttet til overvann
Publicerad: 26 september, 2022
Sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo, Julia Kvitsjøen, under sitt foredrag på Norsk Vanns årskonferanse.
Kan vi på en mer kostnadseffektiv måte håndtere overvann og urban flom i en by i vekst og i et klima i endring? Ja, gjennom total overvannsdisponering (TOD) er det mulig. Da inkluderes også ledningsnettet som et vesentlig bidrag i overvannsstrategien.
Denne artikkelen bygger på Julia Kvitsjøens foredrag på årskonferansen til Norsk Vann, hvor hun beskrev sin ferske PhD-avhandling. Julia Kvitsjøen er sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten, i Oslo kommune. I forskningsarbeidet så hun på sammenhengen mellom investeringsbehov i avløpsrehabilitering og klimaendringer med hensyn til urban flom.
Julia Kvitsjøen presenterte også avhandlingen og resultatene på Overvanns-webinaret i regi av vannforsk.no fredag 23. september. Vannforsk arrangerer åpne seminar hver annen fredag.
Grunnleggende utfordring
Hovedmålet hennes var å identifisere en metodisk tilnærming for å se hvordan en kommune kan jobbe mest mulig kostnadseffektiv for det normale regnet, knyttet til dimensjoneringen av avløpssystemet, og i forberedelsene til ekstreme nedbørshendelser.
– Som det er nå, arbeider vi ikke med dette samlet. Vi arbeider separat med avløp og separat med flomveier. Jeg lurte på om vi kan jobbe med dette sammen og akkumulere våre investeringer, beskrev hun som begrunnelse for forskningen.
Kvitsjøen har gjennomført forskningen parallelt med sitt ordinære arbeid, derfor har hun tatt utgangspunkt i eksempler fra Oslo. Hun mener imidlertid at resultatet kan overføres til kommuner landet over.
Hva skal vi gjøre?
Spørsmålet som opptok henne, og som opptar mange som jobber med vann, var: Hvordan skal vi forberede samfunnet på å leve i den nye virkeligheten med ekstreme nedbørshendelser?
– De siste 17 årene har skadene i Europa forårsaket av vann kommet opp i to tusen milliarder norske kroner. Tyskland og Frankrike er verst rammet, og i Europa utgjør skader på bygningsinfrastruktur mer enn halvparten av skadene. I tillegg kommer faren ved helsepåvirkning, forurensing og redusert fremkommelighet, innledet sjefingeniøren.
Etterslepet på ledningsnettet er en økende belastning på samfunnet og klimaendringene vil påvirke avløpssystemet som ikke er dimensjonert for dette.
Det neste spørsmålet er: Hvordan skal vi kunne dimensjonere for noe vi ikke vet hva vi skal dimensjonere for?
Helhetstenkning
I foredraget beskrev hun forskningshypotesene og svarene på disse. Sentrale tema er ledningsrehabilitering og kapasitet, samt avlastning av ledningsnettet.
– Som Norsk Vann skriver i sin årsrapport er det viktigste effektiviseringstiltaket å redusere enhetskostnaden per rehabiliterte lengdemeter. Hvordan skal vi gjøre det? Det er med NoDig, forklarte Kvitsjøen.
Blant de store avløps- og overvannsutfordringene er overbelastede fellesledninger. Forskningen hennes viser at det til en viss grad er nødvendig med budsjettøkning for å øke intensiveringstakten på avløpsledningene. Samtidig: Ved å avlasteledningssystemet kan vi oppnå flere mål, ikke bare behov innen det kommunaltekniske, men også mål andre aktører og interesser har. Stikkord er levende vann i bymiljø, lekeområder som flomareal og lignende.
– Ved å tenke helhetlig om total overvannsdisponering og ta utgangspunkt i risikovurdering av oversvømmelser og samfunnsøkonomiske analyser i avløps- og overvannsprosjekter, vil man kunne optimalisere de offentlige investeringene i overvannshåndtering og flomsikring, er konklusjonen hennes.
Avlast avløpssystemet
Dimensjonering med klimafaktor er kostnadsdrivende.
– Må vi dimensjonere med klimafaktor? Ja. Hvis ledningstilstanden er så dårlig at den må legges om. Om ledningen kan strømpekjøres kan eldre ledninger renoveres gjennom NoDig. Da kan vannmengden i røret reduseres ved frakobling av tette flater og frakobling av tilrenning fra arealer oppstrøms, beskrev sjefsingeniøren.
Kildekontroll
I sitt arbeid tok Kvitsjøen utgangspunkt i marka overfor sentrum i Oslo. Ved å håndtere vannet der, får vi betydelig reduksjon av nedbør på ledningsnettet. Landet over er det tilsvarende store areal, som kan frakobles ledningsnettet.
– Dette ganske gjennomgående problemstilling som åpner for mulighet i nesten alle norske kommuner; vann fra marka kan håndteres med enkle fysiske løsninger, gjerne to menn eller kvinner med motorsag. Det er en billig måte å avlaste avløpssystemet på, mener hun.
Ta vare på avløpsnettet
Når nedbør fører til forurensing, fordi tilbakeslag sender avløpsvann inn i bygg, oppstår betydelig fare for helserisiko.
– Det er mange hensyn å ta når vi prioriterer tiltak. En ting er skader forårsaket av vann som renner på overflaten, i en overvannsflom. Det er mennesker vi jobber for, de skal ikke bli syke, og vi jobber for miljøet. Derfor er det ekstremt viktig å ikke bruke ledningsnettet som flomvei, understreket Kvitsjøen.
Hun anbefaler en integrert og helhetlig kartbasert plan for overvann og urban flom, med prioriteringer basert på behov for oppgraderinger av avløpssystemet og sikring mot oversvømmelse. Dette kan gjennomføres ved å samarbeide på tvers i kommunene, og det er ifølge henne mulig å få dekket flere løsninger uten økte kostnader.
I tillegg til infiltrasjon, fordrøyning og trygge flomveier må vi ikke glemme ledningsnettet. Konvensjonelle løsninger må ikke forkastes. Samfunnsøkonomiske vurderinger må legges til grunn for valgene.
Ikke hverken eller
Overvannshåndtering bør sees på som et system for total overvannsdisponering, bestående av et sammenhengende system av mange elementer som bidrar sammen. Et slikt system kan bestå av LOD-tiltak, men også ledningsnett som eksisterende avløpssystemer, grunne overvannsløsninger, overvannstuneller eller annet, der det ikke er tilstrekkelig areal til å håndtere alt overvannet på overflaten.
Også ledningsnett må inkluderes i overvannsstrategien, konkluderer Julia Kvitsjøen.
Lyst til å lære mer om total overvannsdisponering? Her er NMBUs presentasjon av doktorgradsarbeidet.