Landskamp i ledningsfornyelse

Publicerad: 19 maj, 2016

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen og prosjektleder i Svensk Vatten Anne Adrup ble enig om å utkjempe en landskamp i ledningsfornyelse. Begge land har utfordringer med sitt ledningsnett, men situasjonen i Norge er trolig alvorligere i Norge enn i Sverige, mener Anne Adrup.

Bildet: Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, (t.v) inviterte til landskamp i ledningsfornyelse. Prosjektleder i Svensk Vatten, Anne Adrup, viser at hun er klar for en vennskapelig kamp. Foto: Odd Borgestrand

Mens arrangørene av årets NoDig-konferanse i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology har «et ledningsnett i forfall» som overskrift på årets konferanse, mener Anne Adrup at det ikke er noen grunn til å overdramatisere situasjonen på svensk side.

Begge foredragsholderne e
r imidlertid enig om at ledningsfornyelse er svært viktig for å sikre trygg leveranse ut til forbrukerne.
Norsk Vanns direktør var tydelig på at dersom ikke norske ledningseiere ikke satser nå, så vil problemene og regningen gå til barn og barnebarn.  Det er viktig at nødvendig fornyelse av vann- og avløpsnettet i årene fremover gjøres på en innovativ, bærekraftig og kostnadseffektiv måte, sa hun under dagens konferanse med drøyt 200 deltakere, hovedsakelig fra Norge og Sverige.

Direktør Toril Hofshagen 
slo også fast at norske ledningseiere ikke forvalter ressursene på en riktig måte.
-Vi må skru opp tempoet og vannbransjen må gå sammen om å jobbe smartere. Vi har erkjent utfordringene, og vi må se på utfordringene som en mulighet for å finne de beste løsningene.

NoDig metodene er en svært viktig del av den verktøykassen vi trenger. I Norge kjemper vi gjerne mot Sverige, og det er fint at vi kan få til en skandinavisk konkurranse om å bli best i bærekraftig ledningsfornyelse, sa Hofshagen.

Hun la vekt på at Norge
er et krevende land for nedgravd infrastruktur.
-Vi er bare 13 mennesker pr kvadratkilometer i dette landet, og da koster det penger å føre fram et ledningsnett til hver eneste husstand. Det er også krevende at Norge fortsatt har 428 kommuner, at vi er et land med mye fjellgrunn og dyp tele i store deler av året og store deler av landet. Klimaendringer og mer ekstremnedbør har vi imidlertid felles med svenskene, sa hun med et lite smil.
-Gjenskaffelse av det norske ledningsnettet er kostnadsberegnet til 940 milliarder kroner, og det er ingen tvil om at vi må intensivere arbeidet med fornyelsesgrad og få ned lekkasjeprosenten. Offisielle lekkasjetall er på 32 prosent, men Toril Hofshagen gikk mer enn langt i å antyde at dette tallet trolig er betydelig høyere.

-Vi må gripe de fornuftige løsningene
med tanke på kostnadseffektivitet, helse- miljø og sikkerhet. Det er viktig for den enkelte kommune å ta i bruk strategisk gode løsninger basert på lokale behov og kompetanse. Nå må kommunene sette folk i arbeid. Det er nå tiden er inne. Ungdom søker til vannfag som aldri før, og vi må intensivere rekrutteringsarbeidet, hamret Hofshagen inn til de 200 deltakerne på årets SSTT-konferanse i Oslo. 

Prosjektleder i Svensk Vatten, Anne Adrup, tok imot utfordringen med en landskamp i ledningsfornyelse. Samtidig advarte hun mot å kjøre fram en situasjonsrapport som gir inntrykk av krise i ledningsnettet.
-Dersom det virkelig hadde vært kritisk ville forbrukerne reagert på en helt annen måte, mente hun.
Hun tok for seg den svenske VA-bransjens statistikksystem på regionalt og kommunalt nivå. Lekkasjene er redusert i Sverige de siste seks årene. Nå er det registrert èn lekkasje pr 14 kilometer ledning i snitt. Mens Norge opererer med 32 prosent svinn i ledningsnettet er de svenske tallene på snaue 23 prosent. Anne Adrup mener imidlertid det er nesten umulig å oppnå helt sikre tall på lekkasjenivået.
-Med statistikk kan vi få fram det budskapet vi ønsker. Sverige har intensivert sitt fornyingsarbeid de siste årene, men hvilke resultater dette har medført er foreløpig ikke sikre.  Investeringskostnadene er imidlertid klare tall som ikke kan tolkes i den ene eller andre retningen, mente hun.

Det som bekymret henne var at nærmere halvparten av svenske kommuner ikke har lokale planer for fornyelse av sitt ledningsnett.
Her er det viktig at kommunene kommer på banen med sitt planarbeid. Svensk Vatten har lagt til rette flere fornyingsprosjekter, men dette verktøyet er det få kommuner som har tatt i bruk.
Svensk Vatten har derfor satt i gang et nytt fornyelsesprosjekt som skal presenteres i høst. Svensk Vatten vil også invitere til et dagskurs i ledningsfornyelse på nasjonalt nivå.
Svensk Vatten slår fast at investeringsbehovene er store. Spredt bebyggelse uten godkjent VA-anlegg er en av de store utfordringene. Landet sliter også med bemanningssituasjonen. Det er mangel på prosjektledere, og mange mindre kommuner har ikke egne VA-sjefer.  Dermed viktig å finne samarbeidsløsninger, og samarbeid på svensk side kan også bety økt innsats i Norge dersom landskampen skal vinnes.