Vannbransjen avhengig av internasjonalt samarbeid

Publicerad: 18 september, 2016

Bildet: Professor Sveinung Sægrov ved NTNU (t.h) la vekt på at norsk vannbransje må arbeide internasjonalt for å få tak i den forskningen som drives i resten av verden. Avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV var tydelig på at det er et lederansvar å fange opp de gode ideene fra sitt eget driftspersonell. Foto: Odd Borgestrand

Det er et faktum at mye av utviklingen i norsk vannbransje skjer etter innfallsmetoden, med unntak av det arbeidet som utføres ved NTNU i Trondheim og NMBU på Ås. Professor Sveinung Sægrov la vekt på at norsk vannbransje må arbeide internasjonalt for å få tak i den forskningen som drives i resten av verden.

-Vi må også jobbe sammen med verdens beste miljøer. Ved NTNU har vi hatt stor glede av internasjonalt samarbeid, og det kan ikke vurderes høyt nok. Våre norske utfordringer er klimabasert. Derfor er det spesielt viktig at vi forsker på overvannsystemer i bymiljø, og hvordan vi kan organisere en blå-grønn teknologi. Vi må jobbe med fornyelsesmetodikken på ledningsnettet, understreket Sægrov.

Han mente at flaskehalsen i den norske vannbransjen er mangel på implementering av det som allerede er utviklet og tilpasset bransjen.
-Det handler om å ha en åpen organisasjon som er i stand å ta opp strømninger i samfunnet. Det er et ansvar for alle ledd i en organisasjon. Ofte er det rørleggerne som nekter å ta i bruk nye ting, men det kan også være at rørleggere møter motstand i egen ledelse, mente professoren som i stor grad har vært med å stake ut kursen i norsk vannbransje.

Synliggjøre lokale behov
Administrerende direktør Johnny Sundby i Movar IKS, mente lokalt eierskap til utfordringene er viktig. Han leder selskapet som leverer vann-, avløps-, renovasjons- og branntjenester til de fem kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler. i Mosseregionen
-Det aller viktigste er at vi synliggjør behovet. Vi er ikke kjent for å være innovative, men nå må vi tørre å se framover, mente Sundby. Dagens løsninger holder ikke for morgendagens utfordringer, understreket han.

Strategisk tenkning
Byingeniør i Kristiansand, Terje Lilletvedt, mente det i praksis var et problem å få satt av tid til strategisk tenkning i norske kommuner. Den daglige driften tar det meste av ressursene.
-Skal vi komme et stykke på vei må vi danne møteplasser der vi kan utvikle bransjen sammen, mente Lilletvedt.
-Vi trenger et lokomotiv for å få til dette, og kanskje skal vi hente inn noen fra andre bransjer som kan kikke oss i kortene. Det er viktig at vi setter av tid og ressurser for å ta tak i dette på en systematisk måte, sa Lilletvedt.

Tilfeldighetene rår
VAR-sjef i Sandnes kommune, Kjersti Ohr og avdelingsleder Vann og Avløp i Trondheim kommune, Kristin Greiff Johnsen, innrømte begge at mye av utviklingsarbeidet skjer etter innfallsmetoden.  I Sandnes har det vært et sterkt fokus på overvannsproblematikken. Dette har skjedd på grunn av enkeltpersoners faglige engasjement uten at det har vært noen strategisk tilnærming eller bestemt strukturer, mente hun.
Kristin Greiff Johnsen i Trondheim kommune mente det er viktig å være åpen for innspill, men samtidig ikke «hoppe på alle gode ideer.
-Utfordringen er at kommunen ikke har kapasitet til å følge opp alle ideer blant annet fra NTNU-miljøet. Derfor er det viktig at vi legger en strategi for hva som er de viktigste utfordringene og legge ressurser i å løse disse etter en bestemt plan, mente hun.

Oslo har ressursene
Oslo VAV har arbeidet fram flere spennende prosjekter, blant annet NoDig Challenge. Ansatte i Oslo VAV har fått muligheten til å tenke nytt og vi har oppfordret våre medarbeidere til å gå i tenkeboksen for de gode framtidsløsningene.
-Vi er mange ansatte og har ressursene til å være et lokomotiv i norsk vannbransje. Det er et ansvar vi har påtatt oss.  For oss som ledere er det viktig å få opp de gode, praktiske ideene. Det er driftspersonalet som er nøkkelpersoner i det innovative arbeidet, mente avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV.
Sigurd Grande mente det var viktig å skille mellom forskning og utvikling.
-Mye av den utviklingen vi trenger kommer fra erfarne medarbeidere, og derfor ønsker vi også å være en pådriver for å etablere et kompetansesenter ved NMBU på Ås, sa han i debatten i Trondheim.

Bingo-prosjektet i Bergen
er et godt eksempel der kommunen har tilgang på de beste klima-miljøene i Europa.
Klimaendringene setter vann- og avløpssystemene i Europa på prøve. Dette ser blant annet Bergen kommune, som deltar i Horisont 2020-prosjektet BINGO: Bringing INnovation to onGOing water management – a better future under climate change.
Bergen kommune og NTNU har sentrale roller i å finne løsninger som kommuner kan bruke i sitt arbeid med vann- og avløpssystemer. Bergen kommune er med som en av seks brukere. Forsknings- og innovasjonsprosjektet, som startet i juni 2015, går over fire år, og har et budsjett på ni millioner euro.
–  Gjennom dette prosjektet får Bergen kommune vurdert framtidige og nye løsninger for overvannssystemet på Løvstakksiden. Målet er å utvikle løsninger som er robuste med hensyn til klimaendringer, som gir positive bidrag til bymiljøet og samtidig sørger for at Puddefjorden har en stabil god vannkvalitet.  Prosjektet vil også vurdere vannforsyningen i et lengre tidsperspektiv, med tanke på konsekvensene av klimaendringer. Deltagelse i BINGO-prosjektet vil i tillegg gi oss kompetanseutvikling og læring mellom egne medarbeidere gjennom samarbeidet med NTNU og de andre europeiske deltakerne, sier VA-sjefen i Bergen, Magnar Sekse.