Populært webinar: erfaringer fra duktilt støpejern brukt i kombinasjon med NoDig
Publicerad: 1 oktober, 2026
Trondheim kommune gjennomfører utblokking med ny ledning i duktilt støpejern flere ganger i året. Nylig delte kommunen praktiske erfaringer i et webinar gjennomført i samarbeid med PAM og SSTT.
Trondheim kommune har nærmere 30 års erfaring med utblokking av vannledninger og gjennomfører flere ganger i året prosjekter der nye ledninger av duktilt støpejern installeres med NoDig-metoder. I september delte kommunen erfaringene sine i et webinar i samarbeid med SSTT og PAM Norge. Interessen var så høy at den bekrefter behovet for denne kunnskapsdelingen.
I september arrangerte Trondheim kommune, SSTT og PAM Norge i samarbeid et webinar om mulighetene for NoDig med støpejernsrør. Erfaringer fra konkrete prosjekter gjennomført i Trondheim kommune ble formidlet i det digitale fagtreffet. Trondheim er blant de mest erfarne kommunene i landet innen utblokking med duktilt støpejern, og webinaret ble godt mottatt.
Hele 177 påmeldinger kom inn, og da webinaret startet, var 135 unike brukere pålogget Teams. Erfaringsmessig sitter ofte flere sammen under denne typen presentasjoner. Blant annet har enkelte kommuner begynt å bruke digitale fagtreff som interne plenumskonferanser.
Trondheim kommune gjennomfører utblokking med ny ledning i duktilt støpejern flere ganger i året.
– Det var gledelig å se hvor stor interessen for webinaret var. Erfaringen fra dette viser at webinar er en god mulighet til å dele kunnskap om NoDig med et bredt publikum. I tillegg er mulighetene for å benytte duktile rør i kombinasjon med NoDig ukjent for mange. Det høye deltakertallet viser at det kan være et kunnskapshull i markedet på dette området, sier Jan Stenersen fra Trova AS.
Han leder SSTTs norske arbeidsgruppe.
Stenersen mener kombinasjonen av NoDig og duktilt støpejern er et viktig budskap å få ut til bransjen, fordi metoden er enda et tilgjengelig verktøy innen gravefri ledningsfornyelse. Under webinaret beskrev han at teknologien har vært tilgjengelig i mange år.
– Det er veldig mange kommuner som skal ha duktilt støpejern i nettet sitt, men som ikke har brukt det i NoDig. Jeg hadde faktisk forventet at vi skulle ha kommet lenger, sier han.
Stenersen mener Trondheim kommune, i samarbeid med PAM og SSTT, har bidratt til å gjøre en viktig innsats for hele bransjen.
– Det er veldig bra at store kommuner går foran og forteller at dette fungerer. Det gir legitimitet til bruken av det også i andre kommuner, mener han.
Ønsker flere digitale fagtreff
Også PAM er fornøyd med mottakelsen av webinaret og ser for seg at formatet med fordel kan benyttes flere ganger.
– Vi tror dette er en måte å skape faglig dialog på som passer inn i en travel hverdag. Målet er å bidra til at kommuner tar gode valg basert på reelle erfaringer. Det tror vi gagner hele bransjen, sier markedssjef Håkon Killerud i SG PAM Norge i PAMs artikkel «Trondheim viser vei med duktilt støpejern og NoDig-metoder».
Trondheims erfaring etter tre tiår er ikke at NoDig erstatter graving i alle situasjoner. Men med et stort fornyelsesbehov, strengere miljøkrav og begrensede økonomiske rammer mener kommunen at gravefrie metoder må utgjøre en betydelig del av verktøykassen. Det vesentlige poenget er at duktilt støpejern ikke har vært til hinder for dette.
Tre tiår med utblokking i Trondheim
Trondheim kommune har nærmere 30 års erfaring med utblokking av vannledninger. Siden kommunen tok metoden i bruk rundt 1995, er om lag 35 kilometer ledning blokket ut, i dimensjoner fra 100 til 600 millimeter. NoDig er dermed ikke lenger et spesialverktøy kommunen tar fram i enkeltstående prosjekter, men en etablert del av arbeidet med ledningsfornyelse.
Kommunen har i dag som mål å fornye sju til åtte kilometer vannledning årlig, og minst 40 prosent skal gjennomføres med NoDig-metoder. Bakgrunnen er både behovet for å øke fornyelsestakten og ønsket om å redusere kostnader, inngrep og belastning på omgivelsene.
I webinaret trakk prosjektleder Rebecca Albertsen i Trondheim kommune fram redusert anleggsomfang, kortere anleggsperiode og lavere klimafotavtrykk som sentrale fordeler ved utblokking. Særlig i tett bymiljø gir muligheten til å fornye ledninger uten å åpne hele traseen betydelige fordeler.
Samtidig ønsker Trondheim i stor grad å beholde duktilt støpejern som rørmateriale, også når ledningene fornyes uten tradisjonell graving. Kommunens VA-norm stiller krav om minimum 100 års levetid for nye ledninger, mens kommunen selv tilstreber en levetid på 200 år. Erfaringen er at støpejernsledninger kan oppnå svært lang levetid når anleggsutførelsen er god. Ambisjonen er derfor at en ledning installert med NoDig skal ha tilsvarende materialstyrke og forventet levetid som en ledning lagt i åpen grøft.
Ikke uten utfordringer
Erfaringene Trondheim presenterte viste samtidig at utblokking krever gode forundersøkelser og kunnskap om den eksisterende ledningen og grunnforholdene rundt den. I Saupstadringen støtte utblokkingsutstyret på en støpt betongplate under den gamle ledningen. Platen var ikke kjent på forhånd og skapte problemer for gjennomføringen.
På Innherredsveien stoppet en trekking bare seks meter fra målet. Her ble årsaken antatt å være en kombinasjon av bløte masser og eksisterende reparasjonsklammer som samlet seg foran utblokkingsverktøyet. De siste meterne måtte graves opp. Verken kommunen eller entreprenøren vurderte rørmaterialet som årsak til problemene.
For Trondheim er én av lærdommene derfor at eksisterende reparasjoner må kartlegges grundig før arbeidene starter. Reparasjonsmuffer og klammer kan hope seg opp foran utblokkingshodet og til slutt gi så stor motstand at trekkingen stopper. Anboringsklammer bør derfor fjernes på forhånd der det er mulig.
Grunnundersøkelser er en annen viktig del av forarbeidet. Albertsen anbefalte også prøvegraving der det er usikkerhet. Hendelsen i Saupstadringen illustrerer at konstruksjoner og andre hindringer som ikke framgår av eksisterende dokumentasjon, kan få stor betydning når ledningen skal blokkes ut.
Krever godt samspill på anlegget
Bruk av duktilt støpejern gir også noen praktiske forskjeller sammenlignet med trekking av PE-rør. Støpejernsrørene skjøtes sammen underveis i trekkingen. Det innebærer flere stopp og starter i arbeidsoperasjonen og stiller større krav til koordineringen mellom graveentreprenøren og entreprenøren som utfører selve utblokkingen.
Erfaringene fra Trondheim er at metoden ikke først og fremst står og faller på om duktilt støpejern kan trekkes inn. Det har kommunen gjort gjennom mange år. Utfordringen ligger i planleggingen av den enkelte traseen: kunnskap om grunnforhold, eksisterende reparasjoner og ukjente hindringer, i tillegg til god koordinering mellom aktørene på anlegget.
Lavere kostnader enn ved tradisjonell graving
Også økonomisk er kommunens erfaring positiv. Trondheim har foreløpig ikke systematiske tall som skiller kostnadene ved utblokking med duktilt støpejern fra utblokking med PE.
Kommunens erfaring er imidlertid at utblokking samlet sett ligger vesentlig lavere i kostnad enn tradisjonell graving, selv om forskjellen varierer med blant annet dimensjon, grunnforhold og hvor komplisert bymiljøet er.
For 200 mm vannledning anslo Albertsen en samlet kostnad på noe over 20.000 kroner per meter, inkludert kummer og øvrige arbeider, basert på det aktuelle prosjektet kommunen hadde gjennomført. For 150 mm lå kostnaden ned mot 14.000 kroner per meter, mens større dimensjoner naturlig nok ligger høyere.
Opptaket blir tilgjengelig
Artikkelen bygger på intervju med Jan Stenersen fra Trova AS, leder av den norske arbeidsgruppen i SSTT, samt innhold fra webinaret og PAMs artikkel om fagtreffet.