Bærekraft, investeringer og ledningsnett på Norsk Vanns jubileumskonferanse
Publicerad: 8 september, 2026
Under bolken «Økonomisk bærekraft – kostnadseffektive løsninger i lys av framtidens utfordringer» innledet Karianne Eide-Longva, avdelingsleder kompetanse, kommunikasjon og administrasjon, i Norsk Vann med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, de tre dimensjonene som må spille sammen.
Norsk Vann markerte 40-årsjubileum under årets årskonferanse på Hamar. Første fagdag, tirsdag 8. september, hadde overskriften «Bærekraft – det nytter!» og satte søkelys på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft i vann- og avløpssektoren. Flere av temaene berørte problemstillinger som er sentrale også for SSTT og arbeidet med framtidens ledningsnett.
At Norsk Vann la sin årskonferanse med markering av organisasjonens 40-årsjubileum til Hamar, er historisk riktig. Det var her innsatsen startet. Nå, når en vesentlig del av utfordringene handler om avløp, konkretisert for å redde Oslofjorden, er det mye å hente ved å starte med å strekke linjene tilbake til rammene fra Mjøs-aksjonen, som noen av oss fortsatt husker.
Dagen ble åpnet av Norsk Vanns styreleder Anna Maria Aursund, etterfulgt av Hamar-ordfører Vigdis Stensby.
Svein Erik Moen, en av stifterne av Norsk Vann og organisasjonens første direktør, tok deretter for seg organisasjonens historie i foredraget «Norsk Vann 40 år. Bakgrunn, stiftelsesprosess, oppbygging og innsatsområder». Han beskrev en litt annen tid, men med tema som dessverre fortsatt er like aktuelle som da.
Økonomisk bærekraft
Den første hovedbolken tok for seg økonomisk bærekraft og behovet for kostnadseffektive løsninger i møte med framtidige utfordringer. Under bolken «Økonomisk bærekraft – kostnadseffektive løsninger i lys av framtidens utfordringer» innledet Karianne Eide-Longva fra Norsk Vann med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, de tre dimensjonene som må spille sammen.
Så kom klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på scenen. Han lovet innledningsvis å være mer inkluderende og mindre politisk enn han ellers ville ha vært, i respekt for den nasjonale landesorgen knyttet til kong Haralds bortgang. Innlegget sitt om hvordan bærekraftige vann- og avløpstjenester kan sikres i et nasjonalt perspektiv, innledet han med å beskrive vann- og avløpstjenestene som en av de viktigste og mest grunnleggende tjenestene vi har, og med voksende oppmerksomhet etter hvert, fordi avløp handler om folkehelse, klima og natur og samfunnssikkerhet, og betydelige investeringer som må håndteres i tiden fremover.
Bjelland Eriksen avsluttet også med en klar beskjed til bransjen, relatert til avløpsdirektivet og avløpsrensing.
– Vi jobber tett, sammen med bransjen, for å få nødvendige tilpasninger på plass. Men selv om vi jobber for å få bedre tid, må ikke det tas som et utgangspunkt for at innsatsen kan vente. Det tar tid å utvikle, finansiere og bygge renseanlegg. Derfor er dette et riktig tidspunkt for å komme i gang. Vi har store utslipp, de får vi ikke håndtert med mindre arbeidet med å rense starter, og det så fort som mulig, hilste han forsamlingen, før han takket for seg.
Innsats og tydelig effekt
Neste punkt på programmet var foredraget «Fra Mjøsaksjon til redningsaksjon for Oslofjorden – hva kan vi lære av historien?», ved Per Christian Endsjø, tidligere underdirektør i Miljøverndepartementet.
Han beskrev det innledende arbeidet for å redde Mjøsa tidlig på 1970-tallet. Utfordringene for Mjøsa ble presentert som noe som var den enkeltes personlige ansvar, hvor en ikke kunne lene seg tilbake og overlate ansvaret til andre.
– Kommunene beveget seg sakte, jordbruket slepte føttene etter seg, kanskje det er noen andre som har ansvaret for dette …? Og industrien, som alle pekte på, halverte utslippene sine, beskrev han.
Som vi vet, ble Mjøsa reddet og er i dag livskraftig og med sterke lokalsamfunn, som med stolthet kan se tilbake på resultatene av innsatsen.
Hva så med Oslofjorden per 2026? Han anbefalte at vi, fremfor å vente til forholdene for innsats er perfekte, må ta tak i det vi vet, si: Nå må vi handle og bruke det vi har per nå.
Etter pausen innledet Frøydis Børke, rådgiver VA-økonomi i Norsk Vann, til temaet bedreVANN. Tom Pehrsen, senior porteføljeforvalter i Kommunalbanken, tok deretter for seg «Når rentenivå og geopolitikk endrer spillereglene for VA-investeringer», før Terje Front-Pedersen, senior kundeansvarlig i Kommunalbanken, beskrev «Grønne lån», før bolken ble avsluttet med sofaprat.
Miljømessig bærekraft og sirkulærøkonomi
Etter lunsj ble oppmerksomheten flyttet over til miljømessig bærekraft og sirkulærøkonomi – en bolk med flere temaer av direkte interesse for arbeid med eksisterende VA-infrastruktur.
Knut Holen, administrerende direktør i Hias IKS, presenterte «Bærekraft i Hias IKS – hva vi har gjort, hvor står vi i dag og hvordan jobber vi framover?», mens Live Johannessen, virksomhetsleder for vann og avløp i Drammen kommune, beskrev: «Hvordan arbeider vi med bærekraft, spesielt med tanke på lekkasjereduksjoner?», før John Andre Vårdal Nordhus, avdelingsleder VA i Porsgrunn kommune, fulgte opp med foredraget «Fra store ord til konkret handling».
Også denne bolken ble avsluttet med sofaprat.
Sosial bærekraft – mennesker og miljø
Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, innledet ettermiddagens bolk med «Sosial bærekraft – hvordan sikre gode VA-tjenester i et fremtidig kommune-Norge». Bakteppet var mørkt; befolkningen går nedover, samtidig som behovene øker – men mulighetene er der, hvis litt flere av oss inkluderes, vi jobber litt lengre og sykefraværet går litt ned.
Guro Landsend Henriksen, partner i Oslo Economics, tok opp miljøkrav og samfunnsøkonomi i foredraget «Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv». – Kortversjonen er ja, innsatsen nytter og kan være helt nødvendig. Men investeringene og prioriteringene må være kunnskapsbaserte.
Erfaringer utenfra
I dagens siste fagbolk, «Refleksjoner og VA-erfaringer fra verden litt utenfor oss», fortalte Frøydis Sjøvold fra Longyearbyen lokalstyre om «Vannforsyningen på Svalbard – når nødvann blir «normalvann»».
Markus Rawcliffe fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune avsluttet programmet med en orientering om IWA og IWA Norge.
Bærekraftbegrepets mor, Gro Harlem Brundtland, snakket om å handle lokalt og tenke globalt. Han trakk trådene fra lokale initiativ til det store utlandet. IWA er verdens største nettverk for vannsektoren. Den tilsvarer det Norsk Vann gjør i Norge, men vier sin innsats til hele verden. Markus Rawcliffe trakk også trådene over til tema i Norsk Vanns årskonferanse dag to. Følg med for mer.