Med flommen kommer oppmerksomheten

Med flommen kommer oppmerksomheten

Publicerad: 4 oktober, 2017

Det er de spektakulære situasjonene som bringer det store etterslepet i norsk VA fram i lyset. Etter storflommen på Sørlandet er det blitt et voldsomt fokus, og både RIF og MEF er nå ute med klare meldinger til myndighetene. 

Flom bør ikke lenger overraske oss. Det skjer hvert år og konsekvensene er store. Når skal regjeringen handle? Det spørsmålet stiller den nye administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie M. Brodtkorp i en kronikk. I kronikken, som er skrevet på NRK Ytring, sier hun:
Nok en gang opplever flere kommuner ekstreme nedbørsmengder med store skader. Klimaendringene har ført til kraftigere nedbør enn tidligere, og prognosene viser at det blir værre i årene fremover. En stadig fortetting i byer og tettsteder fører også til at økte mengder overvann oppstår ved nedbør, og avløpsledningene i bakken har ikke kapasitet til å frakte dette bort slik man kunne tidligere.

Den nye MEF-direktøren Julie M. Brodtkorp er svært tydelig overfor
statlige myndigheter om utfordringene innen vann- og avløpssektoren. Foto: MEF

Billigere å forebygge enn å reparere
Infrastrukturen i byer og tettsteder er ikke tilpasset den nye virkeligheten med stadig mer intens nedbør. Det er behov for at både kommuner, utbyggere og bygningseiere gjennomfører tiltak for å takle nedbøren på andre måter enn å frakte det i rør. Det handler om en 3-ledds strategi, som innebærer å 1) fange opp og infiltrere mindre nedbørmengder, 2) forsinke større nedbørmengder og 3) sikre trygge flomveier for store nedbørmengder.

Det er normalt billigere å forebygge enn å reparere. Behovet for investeringer i avløpsanlegg (nasjonalt) 2016-2040 er beregnet til om lag 124 mrd. kr. Investeringstakten må ligge på 3 mrd. kr hver år i perioden bare på ledningsfornyelse og separering. Men for å kunne få gjennomført nødvendige forebyggende tiltak rundt i landet, er det også behov for at regelverket blir tilpasset den nye nedbørsituasjonen.
Dagens regelverk har eksempelvis regler for hvordan man kan finansiere tiltaket med å legge en bekk i rør gjennom byen, men ikke hvordan man kan få åpnet opp gamle bekkeløp og dermed frakte bort vannet uten for mye skade.

Mangler en ansvarlig myndighet
Overvannsutvalget overrakte i desember 2015 sin utredning «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs» til klima- og miljøministeren. Utvalget foreslår en rekke regelverksendringer som vil tilrettelegge bedre for det viktige, forebyggende arbeidet for å takle kraftige nedbørskyll. Det handler om å gjennomføre endringer i eksisterende lovverk.

Høringen av utvalgets forslag pågikk frem til mai 2016, og en rekke av høringsinstansene pekte på behovet for snarlige endringer i regelverket for å tilrettelegge for det skadeforebyggende arbeidet. Vann- og avløpssektoren er i dag omfattet av 70 lover og forskrifter hvorav ingen definerer et statlig departement som ansvarlig myndighet. En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelser som i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurensningsloven, plan- og bygningsloven, matloven, vass- og avløpsanleggslova, vannressursloven, helseberedskapsloven mv.

Det haster!
Behovet for en sektorlov for vann- og avløpssektoren har vært drøftet i en rekke sammenhenger over mange år uten at en er kommet videre. Begrunnelsene for en sektorlov er både knyttet til å sikre en trygg vannforsyning ut fra helsemessige hensyn, et vann- og avløpsnett med mindre svinn og lekkasjer, og sørge for bedre beredskap i tider med mer ekstrem vær.

For hvert kraftige regnskyll som kommer innover landet, oppstår nye vannskader med store samfunnsøkonomiske kostnader og store ulemper for de som blir berørt. Det haster derfor å få tilpasset det statlige regelverket til dagens utfordringer, slik at kommuner, utbyggere og bygningseiere får viktige avklaringer om blant annet ansvar og finansiering.