Paradokset i vannbransjen
Publicerad: 16 januari, 2020
Daglig leder i Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike Avløpsselskap, Thomes Trømborg, er en forkjemper for større enheter for å sikre framtidens leveranser av vann- og avløpstjenester. (Foto: Odd Borgestrand.)
Vann og avløp er en kostbar affære. Det blir enda dyrere når kommuner og andre ledningseiere ikke vet hva de bestiller. Vanskelige oppdrag må løses med egne krefter, ikke settes bort fordi man ikke har kapasitet.
– Først da lærer man noe av det.
Det mente daglig leder i Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike Avløpsselskap, Thomes Trømborg. Under Hallingtreff fikk han i oppgave å komme med sine innspill til bedre bestillerkompetanse og til sunn finansiering av de oppgavene som skal utføres de neste årene.
– Vi må tenke nytt om vi skal lykkes, for vi løser ikke vårt samfunnsansvar med dagens organisering. Vi har kunnskap om anskaffelsesregelverket, men vi må læres opp om kontrakt og kontraktstyring. Vi må tilegne oss kunnskap om hvorfor vi skal kjøpe det vi mener vi trenger. Vi må la leverandører komme med de gode løsningene. Mange jurister ser problemer. Jeg mener vi må ha folk som hjelper oss til å se gode løsninger, slo Trømborg fast innledningsvis.
Vet ikke helt hva vi vil
– Vi tror vi vet hva vi vil. Men realiteten er ikke alltid slik. Alt for ofte blir veien til mens vi går, fordi vi får nye ideer og nye innspill. Vi må bygge organisasjonene på en slik måte at vi sikrer tilstrekkelig bestillerkompetanse, sier Trømborg.
Det betyr at kommuner og vannselskaper må tilegne seg kunnskap om hva man bestiller. Stille de rette kravene, og skaffe kunnskap til å vurdere det man får levert.
– Vi må velge anskaffelsesstrategi i forhold til tilgjengelige ressurser og kompetanse. Det forutsetter at vi kjenner leverandørmarkedet. I dag er vi livredde for å gå ut og forhøre oss blant leverandører om de ulike løsningene de kan tilby, sier han.
Loven om offentlige anskaffelser ligger i bakhodet, og man er redd for konsekvensene. Den frykten er overdreven, mener Thomes Trømborg.
– Vi må se alle muligheter som denne loven faktisk gir oss. Vi har langt større frihet enn mange tror, og vi må tørre å snakke med markedet. Leverandørene må også tørre å komme tilbake til kommunale selskaper uten at det binder noen av oss, understreket han.
Bestillerkompetanse
Han oppfordrer til å sitte tettere på bestillingen, og bygge kompetanse gjennom følge opp egne bestillinger.
– Da blir vi også kjent med leverandørenes kompetanse. Det er også viktig at vi går bredt ut slik at vi får innspill fra flere enn de vi normalt jobber med. I vår bransje handler det mye om personkjemi og tillit, men det finnes mange som er dyktige på sine fagområder. Dette må vi utnytte i arbeidet med å bedre egen bestillerkompetanse, mente Trømborg.
Han styrer vann- og avløpsverket Nedre Romerike. Der er de i en så heldig situasjon at de har ressurser til å følge opp. For det meste med egne krefter.
– Nå benytter vi rådgivere på spisskompetanse, og ikke på hele bestillerprosessen. For oss er det viktig å eie prosessen. Da eier vi også kunnskapen som en følge av dette, sier han.
Kommunen blir ofte sittende med kostnaden for endringer ved og under gjennomføringen. Ofte sitter kommunene med skjegget i postkassa fordi de ikke har kompetanse til å forstå hvorfor disse kostnadene kommer.
– Dersom vi ikke gjør grunnarbeidet godt nok har vi også ansvaret, sa Trømborg videre.
Mye å hente fra andre industrier
Trømborg mente bransjen må tørre å tenke annerledes. Teknologien i vannbransjen er konservativ, og han advarte mot å satse ensidig på VA-utdanning for å løse utfordringene.
– Vi har mye å hente fra prosessindustrien, kraftindustrien og oljeindustrien. Mye av kompetansen fra disse miljøene kan vi hente. Derfor bør vi hente inn medarbeidere fra disse bransjene, slik at disse kan bidra med sine praktiske løsninger og øvrige innspill. Vi må utvide vår egen horisont. Da kan vi være i utvikling i en spennende bransje, mente Trømborg.
Han ber også konsulentene utfordre kommunene i større grad. Ledningseiere er svært opptatt av investeringskostnadene. Ofte er prisen styrende ved innkjøp. Men det er for snevert.
– Livsløpskostnadene er det virkelig interessante for en ledningseier eller drifter av renseanlegg, fortsatte Trømborg.
NRV/NRA har opprettet en egen utviklingsavdeling, som er gode på plan, mål, økonomi og framdrift. Selskapet er blant de største i Norge. Likevel er det etter Trømborgs mening ikke stort nok.
Benytter gamle løsninger
Vannverkssjefen kritiserer VA-bransjen for å benytte gårsdagens løsninger. Han mener det er nødvendig å invitere leverandører fra både innland og utland til å legge fram nyskapende løsninger.
– Dette er kunnskap vi må være villig til å betale for. Vi er avhengig av at også leverandørene har en akseptabel inntjening, slik at leverandøren også er i markedet om fem år, sa han på Hallingtreff.
Utfordringen for de små kommunene er at samme person har mange ulike oppgaver. Det er komplisert for én person å være teknisk sjef, byggesaksbehandler og prosjektleder. Det betyr at kommunene må være aktive for å skape attraktive arbeidsplasser der man klarer å bygge og holde på kompetanse. Det blir ikke enklere av dette paradokset: Komplekse oppdrag bør kommunen utføre med egne krefter.
– Det må bli slutt på at man i stor grad setter bort oppdrag man ikke har kapasitet og kompetanse til å følge opp. Konsekvensen er da at man ikke får det man trenger eller anlegg med for høy pris, sa han.
Alternative løsninger
Thomes Trømborg er en forkjemper for større enheter for å sikre framtidens leveranser av vann- og avløpstjenester. Større kommuner er èn løsning. Driftsassistansene er ingen aktuell løsning, slik Trømborg ser det. Interkommunalt samarbeid og større regionale driftsselskaper er han imidlertid positiv til.
– Større selskaper skaper en synergi som er positiv for hele bransjen. Da skapes det attraktive arbeidsplasser der man klarer å bygge og holde på kompetanse. Abonnentene vil få mye mer igjen for hver krone de betaler inn for våre tjenester, mente Trømborg.
Han minnet også om at vi har et ansvar for den generasjonen som kommer etter oss. Da er et sterkt fagmiljø viktig. Fagmiljøet er faktisk viktigere enn hvordan det er organisert.
Organisering og fagmiljø
– Kommunalt selskap, interkommunalt selskap eller et AS. Det spiller mindre rolle. Et sterkt fagmiljø er attraktivt for dyktige fagpersoner. Kommuner må i dag leie inn konsulenter fordi lønnsnivået som kommunalt ansatt er for lavt, sa Trømborg foran 300 tilhørere på Hallingtreff.
Selskapet NRV/NRA har en årlig investeringsramme. Det har dermed en annen dynamikk enn et kommunalt selskap, som ofte må gjennom en tyngre politisk prosess hvert år.
– Vi kan snu oss rundt raskt når det er behov for det. Det tjener norsk vannbransje på, sa Thomes Trømborg.
Han trakk fram Oslo kommunes arbeid med reservannløsning som et eksempel. Det har pågått i mange år. Hadde politikerne vært klarere og raskere i sine beslutninger ville vannleveransene fra Holsfjorden vært på plass nå, og med bedre løsninger enn det Oslo VAV må velge i dag.
Han mener vannbransjen må ta inn over seg at den har en struktur som er svært lik kraftbransjen og renovasjonsbransjen. Kraftbransjen har vært gjennom en strukturendring for å utnytte sine ressurser på en langt bedre måte enn vannbransjen har klart så langt.
– Vi kommer ikke utenom en helt nødvendig strukturendring, slik at vi blir bevisst på veien videre og hvorfor vi er der vi er i dag, sa han avslutningsvis.