Togtunnel vekker debatt i Gøteborg
Publicerad: 6 juni, 2019
Store dimensjoner over senkebrønnene i sentrum av Gøteborg i forbindelse med etableringen av Västlänken, der det også vil bli benyttet styrt boring i store deler av tunnelsystemet over seks kilometer.
Västlänken i Göteborg er et av en rekke store prosjekter i en by som i løpet av noen år vil forvandles til en storby med betydelig fortetting. Västlänken er en åtte kilometer lang togtunnel med tre underjordiske stasjoner. Prislapp trolig godt over 30 milliarder kroner, og ferdigstilt i 2026.
Et trettitals deltakere på NoDig-konferansen i regi av Scandinavian Society for Trenchless Technology nylig, benyttet anledningen til å se nærmere på prosjektet som avslutning på årets konferanse. Her tok entreprenørene NCC og Styrud i mot NoDig-delegatene og fortalte om framdrift og utfordringer midt i sentrum av Gøteborg.
Prosjektet Västlänken påvirker infrastrukturen
i Göteborg, og er en viktig del av det som skjer i byen de nærmeste årene. Konferansedeltakerne fikk et lite innblikk i byggingen av en av senkebrønnene i sentrum, der det også vil bli benyttet styrt boring.
Det går ikke upåaktet hen at sentrum blir kraftig berørt av anleggsvirksomheten. Under befaringen fortalte flere medarbeidere fra entreprenørselskapene at de ble både truet og spyttet på fordi de gjorde jobben sin.
-Det er ikke mulig å bygge en togtunnel uten at det vil få konsekvenser for livet i sentrum av Gøteborg de nærmeste årene, var konklusjonen fra anleggsleder Johan Blomdahl i Styrud AB.
Debatten om prosjekt Västlänken har vært lang og hard i Sverige. Mens de fleste politikerne hyller prosjektet, protesterer majoriteten av innbyggere i Gøteborg. De mener prosjektet ikke vil gi bedre kollektivtilbud for de fleste, og betegner hele prosjektet som en «kultur- og miljøkatastrofe». Arkitekter, erfarne sivilingeniører og miljøbevegelsen har presentert alternativer som redder flere av byens kulturbygg og parkområder, men hevder de er ikke blitt hørt av de politiske myndighetene.
Gøteborg et trafikknutepunkt
Seniorrådgiver og ansvarlig for det forberedende arbeidet i Västlänken-prosjektet i regi av Trafikverket, Jan Hansson, ga under NoDig-konferansen i Gøteborg et godt innblikk i det store infrastrukturprosjektet som nå er godt i gang i byen.
Gøteborg, med sine 600.000 innbyggere, vil vokse med over 30 prosent de neste 20 årene, og det er et stort potensial for å bygge og fortette de sentrale delene av byen.
-Gøteborg er et trafikknutepunkt, men jernbanesystemet har i dag alt for dårlig kapasitet. En forutsetning for å øke kollektivtrafikken er å gi flere mulighet til å ta toget til og fra byen. Det er faktisk ikke mulig å kjøre flere tog eller lengre tog med dagens jernbanelinjer. Selv Gøteborg Centralstasjon er sprengt med sine 16 plattformer, hevdet Hansson.
-Jernbanenettet i Vest-Sverige er utbygd så langt det lar seg gjøre, men kapasiteten i selve navet, altså Gøteborg Centralstasjon, er ikke økt. Derfor er det her utbyggingen må skje først, for så å koble tilsluttede banestrekninger inn mot dette navet. Västlänken blir en del av strekningen mellom Gøteborg og Borås. Gøteborg-Borås er imidlertid et eget prosjekt, for å redusere reisetiden og implementere den 60 kilometer lange strekningen som en del av Stockholm-Jønkøping-Gøteborg. Trafikverket har kostnadsberegnet dette til 15 milliarder kroner i 2008-prisnivå. Byggestart her blir neste år.
Tre banestrekninger
Tre banestrekninger møtes i dag i Gøteborg. Det er Västra Stambanen som kommer fra Stockholm, Norge/Vänerbanen fra Karlstad og Oslo, og Bohusbanan fra Strømstad. I tillegg kommer også sporsystem fra Gøteborgs ytre havner, godsspor fra Västkustbanan og Sävenes rangerbangård.
Den nye Västlänken blir en åtte km lang jernbanestrekning med dobbeltspor, hvorav seks kilometer skal gå i tunnel gjennom sentrale Gøteborg, med tre nye stasjoner i Haga, Korsvägen og Gøteborg Central. Prosjektet ble for 10 år siden kostnadsberegnet til 20 milliarder kroner, men dette er oppjustert til 30 milliarder kroner. Et folkeinitiativ i Gøteborg har gått ut med opprop for å stanse hele prosjektet, som de mener vil koste nærmere 60 milliarder kroner. De bygger sin påstand fra geologen og tunneleksperten Hans Janzon. Framdriften går imidlertid stort sett etter planen. En rekke store entreprenørselskaper er inne i prosjektet med hver sine delstrekk. PEAB har ansvar for delprosjekt Olskroken, mens NCC har Gøteborg Central. Konsortiet AGN, som består av Astaldi, Gülarmak og norske NRC Group er tildelt Kvarnberget og Haga-prosjektene, mens konsortiet West Linc Consortium, NCC Sverige AB och Wayss & Freytag Ingenieurbau AG tar seg av prosjekt Korsvägen.
Arbeidene skal være sluttført innen 2026, og hva som blir den endelige prislappen er det mange som stiller seg spørrende til. Trafikverket holder foreløpig kortene tett til brystet.
-Det er tøffe tak for oss som jobber midt i Gøteborg sentrum for å realisere Västlänken. Det er klart vi påvirker infrastrukturen i byen de kommende årene, og vi må ha egne sikkerhetsvakter for å utføre vår del av oppdraget, fortalte flere anleggsledere under befaringen i forbindelse med årets NoDig-konferanse i Gøteborg.